Fritt etter hans presentasjon. 

møte 14. desember

Årets siste møte var det tradisjonelle Julemøte.

Karl -Petter dekket opp med deilig juletallerken med ribbe, pølse, medisterkake, surkål, svisker, gravlaks, ost etc. Lett øl ble servert og til kaffen var det nybakt julekake og diverse julekaker.

Presidenten leste jule evangeliet og Deilig Er Jorden ble sunget. Et av høydepunktene er julelotteriet. Gavene var som vanlig meget flotte og loddsalget gikk strålende.

 Det ble et meget bra tilskudd i klubb kassen. De som dessverre ikke vant noe fikk med seg hver sin Julestjerne som trøste gevinst. Presidenten ønsket alle en riktig god jul.

møte 7.desember

 Møte 7. desember

Program komiteen hadde ansvaret for møte denne gangen. Kristian ble gratulert med 95 års dagne som skulle finne sted om 5 dager. Knut S. hadde igjen besøkt Arendal RK.

Sveins 3 min. gikk ut på at han hadde forandret sitt syn på el bil. Med hans nye Mustang var det blitt en annen oppfatning. Tidligere ladeangst var visket bort. Med lader i garasjen  fikk han 350 km rekkevidde på full ladning. Forbruk pr mil er ca 1,67 kWh/mil noe som utgjør 1,5-3 kr pr. mil avhengig av strømprisen. Den nyr bilen har «lane assist» som sørger for at han holder seg på veien og den kan også være selvkjørende, men man må holde litt på rattet. En meget fornøyd elbil eier.

Svein var er også forman i valg komiteen og følgende nytt styre ble valgt ved akklamasjon:

President 2024-2025       Nils Ove Bredvold

Innkommende president 2025-2026 Raymond Lund

Revisor Knut Strøm Larsen

Kasserer              Olav Moe

Klubb sekretær Hans Kristian Martinsen

Sekretær             Knut Strøm Larsen

Valg komite        Per Birger Evensen, Per Armand Numme, Nils Ove Bredvold.

Det ble også foreslått en ny Kiel tur på forsommeren. Mulig dato 22-24 mai. Jan Thomassen undersøker.

møte 30. november

Møte 30. november

Hyggelig denne gangen var at Tor Hartman Berge fra Sagdalen RK hadde funnet veien til oss og ble godt mottatt som gjest.

Johnny hadde 3 min. og fortalte om et besøk i London på Remembrance Day. Dette er dagen hvor første verdenskrig sluttet. Historien sier 11 timen på den 11 dagen i den 11 måneden. Altså 11. november. Engelskmennene feirer denne dagen og Westminster er fylt med små tre kors. I Downing Street 10 står hestene i skilthuset iført rustninger. The Mall er en rett gate som går herfra – Pall Mall. Mall er et spill ikke ulikt krokket og The Mall var banen det ble spilt på.

Dagens foredrag var det Kristian som stod for. Han hadde kalt det : Markedsplassene – Fra gamle Oslo Torg til Økern Torget. Oslo Torg er den eldste torgplassen man kjenner til. Harald Håråde grunnla Oslo i 1048 som maktsenter og Oslo Torg var plassert mellom Kongsgården og Bispeborgen og St. Hallvardskatedralen. Slik ble det et trekant torg ikke ulikt det man finner i Lund i Sverige. Bøndene som ikke hadde noen avtaler med stretre bodene, som var middelalderens butikker, kunne komme til torget og selge sine varer. Oslo torg var i første rekke et bondemarked. Bønder fra omegnen kom til markedet med varene sine, de bøndene som ikke hadde noen fast kjøpmann å levere til. Her ble det først og fremst handlet med matvarer, som korn, mel og malt, smør og ost, grønnsaker som neper, erter, frukt som epler, bær, fisk, kjøttvarer både fra tamdyr og vilt, levende dyr, både storfe, sauer, geiter, griser, høns og gjess, videre huder og skinn, vadmel, mose til toalettpapir og hus tetting, trevarer til husflidsprodukter og ferdige produkter som vidjeringer, sopelimer, trekar og enklere tre redskaper. Torgdager var torsdag og lørdag. Vintermarkedet var middelalderbyens årlige marked. Det var første søndag etter fasten ved fastelaven. Sledeføre gjorde at bønder kom langveis fra og kunne ta med seg store varepartier.

Så i 1624 brant Oslo ned og byen ble flyttet til Akershus festning. 25. september det året var planene ferdig og den nye byen ble hetende Christiania. Det nye torget på toppen av Rådhusgata ble Christiania Torg med markedsdager onsdag og lørdag. Vintermarkedet fortsatte også her.

Christiania hadde vokst fra de 3000 innbyggerne i Oslo og i 1736 ble byens nye sentraltorg Stortorget som vi kjenner i dag med den kjente stuen av Christian IV. Befolkningen hadde økt fra 2000 rundt tusenårsskifte til 8900 i 1800, 22700 i 1900 og hele 434000 i 1950.

Så i 192 ble Stortorget kun et blomstertorg mens grønnsaker og dyr fikk plass på det nye torget, Nytorget. Dette ble plassert på Youngs løkken. En plass eid av Jørgen Young og fikk senere navnet Youngstorget i 1950.

Så på 1930 tallet ble det opprettet et engros torg på Grønland for frukt og grønt og dyr. Det ble senere Gartnerhallen hvor man startet auksjonssalg og Oslo Kjøtthall.

I 1957 begynte Oslo formannskap å se på utbygging av Grønland med kommende T-bane. Oslo Kjøtthall ble flyttet til Sinsen og frukt og grønt fikk sitt nye torg på Økern. Økerntorget åpnet i 1959 og hver bonde fikk 75 kvm til rådighet. Etter hvert slo brukerne seg sammen og startet Økern Torghall AL. Her var det torghandel frem til 2018 og Økern Torg ble siste stopp.

møte 23. november

Møte 23. november.

Det var ingen bursdager. Knut S. hadde vært på besøk i Arendal RK. Fremmøte denne dagen var meget bra.

Hans Kr. hadde 3 min. Han informerte at det var kommet nye stoler og bord samt nye varmeovner i klubblokalet. De eldre har pleid å ha mandagsmøter her, men det har nå blitt slutt. H/L har i dag 1600-1700 medlemmer. A laget i hockey er ikke helt på topp i år. Som frivillig er han i og rund hallen hver dag mellom 9-14. Det ventes fortsatt på svar fra kommunen når det skal bli byggestart på ny flerbruks hall. Vi kan i alle fall få være i lokalet til 2025.

Dagens innlegg var er ego presentasjon fra Nils Ove. Han er født 9. aug 1955. Foreldrene, Odd, som var bonde og Karin, bodde i danseband riket , Skalbukilen / Finnskogen. En fin oppvekst sammen med to brødre og en søster. Ferieturene rundt i Norge var bilturer med farens Ford Cortina. For øvrig favorittbilen til hele slekta. Bruket hvor de bodde var mye nybrott fra myr. Først 30 mål så 100 mål til. Fritiden var mye fysisk fostring med løpebane, høyde og lengdehopp. Alt forgikk rundt sagflishaugen på andre siden av veien. Faren var interessert i biler og kjørte grus fra knuste rullesteiner.

Nils Ove var med i første Norway Cup i 1972. Som eldste mann var han også odelsgutt, men dette sa han ifra seg. Han hadde andre planer for fremtiden. Han ble også tidlig interessert i politikk og var glad i musikk. P3 på Svensk radio var topp. NRK med en kanal og 1 time pop i uka kunne ikke måle seg.

Utdannelsen videre ble Landbrukshøyskolen på Ås. Her ble han med i sangkoret Lerken. De hadde en tradisjon at de sang under 5mila hvert år. Det var ikke fritt for at de hadde litt sterke saker i sekken og under en 5 mil gav de Tomas Wassberg en kopp med HB. Den gikk ned, men det vites ikke om det var det løpet han vant. Under studietiden på Ås var de også invitert til Baku for å se på oljeproduksjon. En annen aktivitet var Kurt Stille’s minneløp. Nils Ove var en travel kar med mange jern i ilden. Han ble også med i Akershus Bygdeungdoms lag. Her traff han sin kone og de har i dag 3 barn. Første jobb året ble ett år på Ås før han begynte i Nationen. Odvar Nordli foreslo at han skulle bli redaktør for Landbruksamvirke som så skjedde. Etter redaktørjobben ble Felleslakteriet  hans neste arbeidsplass hvor han innførte «Just In Time» prosjektet. Så bar det videre til Norsk Kjøtt, i dag Nortura. På et lederutviklingskurs traff han Per Birger som var kursleder. Dette ble veien inn i Rotary. I Nortura var han med i sammenslåingen av mindre slakterier. På BI har han også jobbet som fagtolk for lederstruktur og var med i internasjonal konkurranse med dette. I sitt arbeid fant han også ut at Skanska, Sørlands Chips, Synnøve Finden, Finnsbråten og Leiv Vidar var rigget for aggressiv skatteplanlegging hvor overskuddet havner i skatteparadis. Dette gjort mulig for dobbelt reduksjon av skatt.

Fritiden brukes til å gå turer i fjellet med venner både vår og høst. Han eier også skog og har en koie som besøkes så ofte som mulig. Ikke strøm eller vann. Mosjonerer både på sykkel og skøyter. 10000 meter på Frogner Stadion går unna. Ellers blir det reiser rundt i Europa og Norge. Musikk interessen, som spenner fra Frank Zappa til Haydn, gir også fine konsertbesøk. En favoritt er Gravberget Kirke. I tillegg til å være skribent i forskjellige tidsskrifter er han også engasjert i Pensjonist Forbundet med planlegging og program. Som alle skjønner – en travel pensjonist. Flott egoforedrag hvor vi ble bedre kjent med Nils Ove.

møte 16. november

Møte 16. november

Programmet denne dagen var om Wergeland senteret ved Gry Janicke Nordby som skulle fortelle oss om Demokrativerkstedet. Hun er utdannet som barn og ungdomsarbeider.

Wergelandsenteret er en møteplass for mennesker som jobber med forskning, informasjon, opplæring og videreutdanning på tvers av land, kulturer og politiske systemer. I Norge er vi mest kjent for demokratilæring på Utøya og 22. juli-senteret i Oslo. Internasjonalt arbeider de i 22 land. Vi støtter blant annet Ukraina for at utdanning skal hegne om demokratiske verdier og Hellas i arbeidet med inkludering av flyktninger.

Gry Janicke jobber mest med Demokrativerkstedet. Dette har fokus på Utøya. Utøya er et unikt sted for minne, læring og engasjement. Hvert år deltar tusenvis av skoleelever, konfirmanter og engasjert ungdom fra frivillige organisasjoner, ungdomsråd, fritidsklubber og idrettslag på demokrativerksted på Utøya. Hit kommer de for å lære om terrorangrepene 22. juli 2011 og hvordan de aktivt kan fremme demokratiske verdier og stå opp mot anti-demokratiske holdninger i samfunnet.

Ungdommene må selv skrive en søknad. Kurset er på 3 dager og er gratis. Det finansieres av Kunskapsdepartementet og går ifra mars til november. 300 pr. semester. Emners som blir tatt opp er bl.a. hatfulle ytringer. Målet er å styrke ungdoms kunnskap om terrorangrepet 22. juli 2011, slik at de anerkjenner at demokratiet ikke kan tas for gitt og at de engasjerer seg for en demokratisk kultur. Læringstilbudet er forankret i læreplanen, og det tverrfaglige temaet Demokrati og medborgerskap.

Jørgen Frydnes er leder på Utøya på det 12. året. Han kommer fra Leger Uten Grenser. Utøyas minnested er lagd som en rund installasjon for at ingen skal være først og er plassert på et sted hvor ingen ble drept og ikke i nærheten hvor Breivik ble tatt. Kafebygget er eneste sted hvor det er spor etter attentatet. I Hegnhuset er det satt opp 69 søyler inne som symbol på de som ble drept. Stor takk til Gry Janicke for en interessant presentasjon

møte 9. november

Møte 9. november

Finn hadde 3 min.  Det er nå 1 ½ år siden hans kone, Tove Emily, døde. Det var tøft å miste henne i kreft etter 60 års ekteskap. Diamantbryllup var planlagt. Finn har alltid vært positiv i tankegangen. Det og også ha et nettverk og gode venner gjør at sorgen blir litt mindre/mildere. Familien støtter også opp. Karl-Petter og Finn har vært venner siden 1962 og dette vennskapet har vært til stor hjelp. Det er også mange oppgaver som tar sin tid. Tinglysning av eiendommen, rydde i alle papirer etc. En fin ting er at han får positive tanker ved å tenke på Tove. Det er viktig og være positiv og ikke grave seg ned.

Dagens foredragsholder var Geir Thomas Risåsen som fortalte om juletradisjoner. De som hadde en vanskelig jul i barndommen har dårlige minner om julen, mens de som har gode minner er positive til jul. Jul er den eldste tradisjonen vi har i Norge. Men julen har også forandret seg. Våre besteforeldre hadde ikke TV så da var det ikke Askepott eller Disneys Jul. Julehefter leste man den gangen. Første gang vi hører om jul i Norsk historie er i Haraldskvad fra år 900. Noen ville forandre dette til Krist Messe. På en primstav fra 1640 som hadde to sider, en vinter side og en sommer side, ser man at 24. desember ikke var en høytidsdag, men derimot 1. juledag.

 Jesus ble født natt til 1. juledag. Andre datoer som var viktige var 6. desember. Dette var Nilsmesse. 8. desember var Vor Frues ventedag. Da skulle kvinnfolka vaske og juleølet skulle brygges. 13. desember var det Lussemesse. Lussi var en Norrønsk demon som fløy rundt for å sjekke at alle var i rute. 21. desember skulle juleølet være ferdig. Det var Tomas bryggedag. Julefreden starter og varer 3 uker fremover. Nyttårsdagen – Jesus omskjæring. Trettende dagen – Jesus dåp også kalt Hellige Tre Kongers dag. Tjuendedagen slutter julen. Øl var viktig til jul. I Haraldskvadedt fra år 900 kan man lese: Ute vil han drikke jul. Gulatingsloven sier at hustru og bonden skal brygge nok øl til jul som skal vare hele jula.

Julebakst sier man 7 slag. Dette er et moderne begrep. Fra mellomkrigstiden i gamledager kunne det være opp til 20 slag. Sju slag med tallet 7 kommer fra da gud skapte jorden på 7 dager. 7 gode år og 7 onde år og den 7 armete lysestaken har også hatt en betydning. Julebaksten skal vare frem til 20. dagen. 1. juledag var starten på jula og da skulle baksten være ferdig. Før komfyrens tid var det bare smultbakst. Hjortetakk har lengst tradisjon. Smultringer kom først fra USA på 1900 tallet. Stekeovnens inntog i 1850 og komfyren i 1920 forandret på bake vanene. Da fikk vi goro, krumkaker, sandkaker, Serina kaker, brunepinner, jødekaker etc. Julekveldsmiddagen var den viktigste middagen i året. Det måtte lukte ribbe og surkål. Vanligste julemiddagen i gamledager var fisk. Spesielt lutefisk. Fisk julekvelden er en katolskskikk, Adventstiden var faste. I dag er det vanlig at man spiser både lutefisk og ribbe. 2% har bare lutefisk, mens 56% har ribbe og pølse. Gris var eksklusivt i tidligere tider og for gudene i Valhall. Gris er mat for Guder.

 To som gleder seg til julen

møte 2. november

Presidenten åpnet møte og ønsket alle velkommen. Kjell hadde fødselsdag i går og ble gratulert. Vi hadde også besøk langveis ifra. Alex Kout Kagwanga fra Nairobi Rotary Klubb. Han er rotarianer siden 2016 og utdannet siv.ing. Jobber i dag med eiendom og kjøretøy. Ser på Rotaryfamilien som en flott mulighet til å møte venner.

Kjell hadde 3 min. og fortalte om Ruters tilbud med Rosa Busser. Perfekt i snøen med dør til dør for 20kr.

Dagens foredrag var ved Tor Steig som skulle gi sine synspunkter om Nasjonalbudsjettet. Med en styringsrente som nesten står stille er det ikke lett i en urolig tid å lage budsjett for økonomisk styring. Urolig tid er dyrt. Man skal ta vare på de som faller utenfor- barnehage støtte, strømstøtte etc. Politikerne gir gass og bruker penger, mens Norges Bank bremser og setter opp renten. Det har vært et ekstra høyt pengeforbruk – forsvar, Ukraina, flyktninger som ikke direkte stimulerer til vekst. For nordmenn er det snakk om barnetrygd, gratis SFO, grønt skifte som koster. Bare til Ukraina har det gått 44 milliarder.

Budsjettet for 2024 er 1883 milliarder. Hadde vi ikke kunne tatt penger fra Oljefondet ville vi ha hatt 40% mva for å dekke dette. Pengemarkedsrenten er planlagt til 4,8% i 2024. Den var 2% i 2022! Prisstigningen hittil i år er 6%3,8% er planen for 2024 og 2,5% for 2025. Dette skal bli vanskelig å oppnå. Rente økningen fører til litt høyere arbeidsledighet. Dette er planlagt.

Internasjonalt er det svak vekst. Kina bidrar ikke som planlagt. Det er vanskelig å få folk til å bruke penger. De sparer. Pr. i dag står det rundt 50 mil. tomme nye leiligheter i Kina. Tor var invitert til Kina for å presentere den norske samfunnsmodellen. Staten er inne i Norge med folketrygd. Vi eier egen bolig, men lite aksjer. Verdien for nordmenn ligger i deres bolig. Med bare 0,9% vekst hos våre handelspartnere gir en indikasjon for eksporten. Norge som råvare eksportør med de høye olje og gassprisene renner pengene inn. Nesten som vi kan bli betraktet som krigsprofitører?

Den norske krone er svak selv om oljeprisen øker. Kanskje det hadde vært bra med EUR allikevel? Lav lønnsdannelse gir lav prisvekst. Vi hadde en inntekt på olje og gass på 1285 milliarder. En nedgang på 10USD i oljeprisen ville gi oss 65 milliarder mindre. Oljefondet er i dag 15300 milliarder kroner. 2,7% av avkastningen går inn i statsbudsjettet og utgjør 10,3% av BNP. Uten oljepengene ville vi ha måttet betale 20% mere skatt, dvs en moms på 40%. Tidligere Norges Bank sjef Hermond Skånland var skeptisk til oljefondet for å vise vår rikdom. Pengene skulle brukes på ikke oljerelatert produktivitet.

Til slutt en definisjon på Nordisk samarbeid:

Finnene designer

Svenskene produserer

Danskene selger

Nordmenn kjøper

1 milliard kroner tar det å produsere hvis man stanser ut et kronestykke hvert sekund i 31 år!

møte 26. oktober

Så var det igjen duket for åretse lutefisklag. Terje hadde fått reservert kjelleren ( arresten) på Gamle Rådhus som gir en fin ramme rundt selskapet. En forventningsfull gjeng fikk servert nydelig fisk med alt tilbehør , både fast og flytende. Høydepunktet var at vi hadde gleden av å ta opp Raymond Lund som nytt medlem. Velkommen Raymond. Alle gikk hjem glade og mette. Takk til Terje for å arrangere nok en gang.

møte 19. oktober

KONFLIKTEN MELLOM ISRAEL/ PALESTINA (Innledning med diskusjon)

møte 12. oktober

møte 5. oktober

Presidenten åpnet møtet og gratulerte seg selv med overstått bursdag. Dagens 3 min. hadde Bjørn. I juni merket han smerter i foten og det viste seg å komme fra akilles. Han oppsøkte Klinikk for Alle og fikk satt en kortison sprøyte. (det viste seg at dette skulle man ikke gjøre). Så fikk han trykk og massasje behandling. Det var heller ikke å anbefale. Akupunktur ble også prøvd. Verst er det at han ikke kan sykle. Siden har det vist seg at akillessenen er røket. Mulig operasjon er å ta senen fra stortåen og trekke den opp til den delen av akillessene som sitter igjen i leggen. Det betyr avstivning av foten i noen måneder og siden dette er høyre fot blir bilkjøring problematisk. Vi ønsker god bedring og håper dette ordner seg.

Dagens foredrag var Pensjon og Skatter v/ Sindre Farstad, seniorrådgiver pensjon hos Pensjonistforbundet.

Tema for dagen var:

•       Regulering av pensjon – hva ble «lønnsoppgjøret» for pensjonister?

•       Pensjonsutvalgets evaluering av pensjonsreformen

•       Etterlattepensjon – utfasing og underregulering

•       Skatteutvalgets forslag til økte skatter

•       Skatten i 2023 – lavere skatt for pensjon under 370 000 kr

•       

Hvordan reguleres pensjonen fra Folketrygden:

•       Pensjonen øker hvert år fra 1. mai, etter at «trygdeoppgjøret» er gjennomført. Selve utbetalingen kommer i juni.

•       Fra 2011 - 2020: Pensjon øker med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent.

•       2021: Pensjon øker med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten,
men ikke høyere enn lønnsveksten

•       Fra og med 2022: Pensjon øker med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

•       Ved reallønnsvekst under 1,5 prosent gir den nye modellen best resultat.

Ny metode for regulering av pensjon gir bedre resultat:

•       Ny metode gir 8,54 prosent økning fra 1. mai i år

•       Den gamle metoden ville gitt 5,61 prosent økning fra 1. mai

•       Differansen utgjør 8 000 kroner mer i året for en gjennomsnittlig pensjon fra folketrygden

   Eksempel:

•       Pensjon på 25 000 kroner.

•       Øker med 8,54 prosent: 25 000 kr x 1,0854 = 27 135 kroner.

Økt pensjon…..men prisene øker også mye

•       Pensjon øker med 8,54 prosent fra 1. mai.

•       På årsbasis blir veksten i pensjon 6,91 prosent i 2023.

•       Prisveksten i 2023 er forventet å bli 5,4 prosent.

•       Kjøpekraften styrkes med 1,4 prosent i år.

•       I fjor økte pensjon med 4,12 prosent på årsbasis, mens prisveksten ble 5,8 prosent. Da ble kjøpekraften svekket med 1,6 prosent.

Redusert kjøpekraft med 0,2 prosentpoeng for 2022 og 2023 sett under ett

•       Det er pensjonen før skatt som øker med 8,54 prosent. Har du endret skattekort/skatteprosent kan økningen etter skatt være noe annerledes.

•       Du må ha vært pensjonist i minst 12 måneder per 1. mai 2023 for å få økningen på 8,54 prosent. Har du nylig blitt pensjonist er økningen noe lavere.

•       AFP fra privat sektor øker med 5,61 prosent (gjelder livsvarig del).

•       Uføretrygd øker med 6,41 prosent.

Etterlattepensjon fra folketrygden.

•       Etterlatte kan «arve» pensjon fra avdød ektefelle i folketrygden.
Dette kalles «gjenlevendetillegg».

•       120 000 pensjonister (95 % kvinner) mottok i snitt 40 000 kroner i økt årlig pensjon i 2020.

•       Med pensjonsreformen blir dette gradvis borte. Rammer de født fra 1954 og senere. De som er 60 år eller yngre får ingenting. (Født i 1963 eller senere.)

•       Fra 2024 gis det ingen oppregulering av gjenlevendetillegget for pensjonister født i 1944 eller senere.

•       Er du født før 1944 blir det fremdeles regulering på lik linje som resten av pensjonen.

•       AP, SP og SV ville videreføre etterlattepensjon til alderspensjonister i ny folketrygd. Fikk også støtte fra Rødt og MDG. (Forslag fremmet i behandling av Prop. 13 L (2020-2021)).

•       Men AP og SP gjør ingen ting for å bevare etterlattepensjonen nå som de i regjering.

Etterlattepensjon-hva mener Pensjonistforbundet

•       Etterlattepensjon for alderspensjonister må videreføres, og tilpasses den nye alderspensjonen fra folketrygden.

•       Kvinner har i gjennomsnitt en alderspensjon fra folketrygden på 83 prosent av menns pensjon. Dette er inkludert etterlattepensjonen som gir mange kvinner økt pensjon i dag.

•       Innsparingsreform på om lag 4 milliarder kroner per år som rammer enker. Kjønnsforskjellene vil øke, og flere får økonomiske problemer når ektefellen dør. Etterlattepensjonen bidrar til å løfte flere minstepensjonister over fattigdomsgrensen.

Hvordan beregnes alderspensjon ?

Personer født fra 1954 til 1962 tjener opp pensjon etter en kombinasjon av gammelt og nytt regelverk. 1954-kullet har 90 prosent gammelt regelverk, og 10 prosent nytt, 1955-kullet har 80 prosent gammelt, og 20 prosent nytt, etc.

Nivået på minstepensjon-hva foreslår utvalget

•       Utvalget anbefaler å ikke øke minstepensjonen.

•       Minstepensjon skal reguleres med lønnsvekst før uttak av pensjonen,
og med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten etter uttak.

•       Ingen forbedring for dagens minstepensjonister (dissens fra mindretallet, Fuglevaag (SV) og Søviknes (FrP), som vil gi lønnsregulering også under utbetaling)

Hva foreslår Pensjonistforbundet?

•       Minstepensjon må videreføres også i fremtiden.
Ingen bør leve av en pensjon under et visst minstenivå.

•       Minstepensjon bør løftes over fattigdomsgrensen.

•       Regulering av minstepensjon i takt med lønnsvekst både før og etter uttak.

Hva menes med fattigdomsgrense?

•       Norges fattigdomsgrense beregnet etter en EU-standard kalt EU60.

•       Definert som under 60 prosent av medianinntekt i Norge.

•       Også kalt en «lavinntektsgrense», eller et nivå hvor man lever i risiko for fattigdom og sosial ekskludering

•       Justeres etter antall personer i husholdningen.

Minste pensjonsnivå pr. 1.5. 2023

•       Minstepensjon for enslige er 257 040 kroner (+ 20 224 kr)

•       Minstepensjon for gifte eller samboere er 187 801 kroner (+ 14 776 kr)

•       Fattigdomsgrensen i Norge er 281 850 kroner for enslige, og 211 400 kroner for samboende i 2023, etter årets inntektsoppgjør.

•       Minstesatsene må øke med 24 810 kroner for enslige og 23 599 kroner for gifte/samboende minstepensjonister for å nå fattigdomsgrensen.

Minste pensjonsnivå gjelder fullt ut for personer født i 1953 eller tidligere, og delvis de født fra 1954-1962. Personer født i 1963 eller senere har ikke noe minste pensjonsnivå. De har garantipensjon

Samlet virkning for eksempelpensjonist

•       Enslig. Pensjon 396 000 kr. Boligverdi 8 millioner, ingen gjeld. 500 000 kr i annen formue.

•       Økt skatt på pensjonsinntekt:  9 200 kroner i året

•       Ny boligskatt:                          17 600 kroner i året

•       Økt mva på mat og drikke:       3 650 kroner i året (minst)

•       Økt formuesskatt:                     2 500 kroner i året

•       Sum årlig skatteøkning:        32 950 kroner.

•       For å kompensere må pensjonisten øke sin årlige pensjonsinntekt med 58 650 kroner, før skatt, som gir 32 950 kroner i utbetaling etter skatt.

•       Skal du leve som pensjonist i 20 år, trenger du 1 173 000 kroner i økt pensjonssparing. Har du kort tid igjen til du blir pensjonist er det nær umulig å kompensere for skatteøkningene. (Til sammenligning kan du spare 15 000 kr i året i IPS.)

Uakseptabelt – Pensjonistene er salderingspost.

•       Dagens pensjonister rammes bredt av skatte- og avgiftsøkninger.
Uheldige fordelingsvirkninger.

•       Lavere skatt på arbeid, og kompenserende tiltak

•       Det er utbetalt pensjonen man lever av. Økt skatt = ny pensjonsreform

Uten tvil gjør Pensjonistforbundet en formidabel jobb for oss pensjonister. Stor takk til Sindre for denne innføringen. Deres motto sier alt : TYDELIG, STERK og SYNLIG

Den 2. september 1983 ble Hovin Rotary chartret. Det var 40 år siden og dette måtte selvsagt feires. Så den 8. september var det invitert til 40 års jubileumsfest i Oslo Militære Samfund. 23 festkledde deltagere var møtt opp. Foruten medlemmer med ledsagere var vi så heldige å ha vår distrikts guvernør for distrikt 2310, Torhild Hallre som gjest. Naboklubbene var også invitert, men det var bare Bryn ved deres president, Carsten Schurenhof som hadde funnet veien. Groruddalen RK var vår charterklubb.

Et flott dekket bord og en ikke mindre flott meny ventet gjestene etter at de hadde fått en aperitiff. 

Karl-Petter Nordby, som er det siste chartermedlem, ønsket alle velkommen til bords. Jan ble introdusert som kveldens toastmaster. Etter forretten fikk president Per Armand ordet. Han fremhevet Hovin RK som en klubb man blir glad i. Gleden ved å komme på møtene, kameratskapet, programmene, de sosiale sammenkomstene og medlemmene (selv om det gjerne skulle vært noen flere). Guvernør Torhild Hallre hadde tatt veien helt fra Larvik for å være med oss og feire 40 års jubileet. Hun er medlem i Oslo RK og var president der før hun ble guvernør. I sin tale fortalte hun om hvorfor Rotary inspirerte så mange inkl. henne fordi de gjorde noe godt i verden. Med ansvar for 44 klubber er hun en travel dame. Mange av klubbene sliter litt med medlemsrekrutering, men det er også noen som har bra rekrutering. Her nevnte hun Hønefoss som et eksempel. Og bruke Rotary som en mentor organisasjon kan være en ny mulighet som man bør se på. Polio pluss er noe hun brenner for og hun overrakte Presidenten en flott gave til klubben med et innskudd på kr. 3000 til PolioPluss  i Hovin RK sitt navn.

Etter Torhild grep Kristian ordet. Som æresmedlem og PHF og med 50 år som Rotarianer har han bestandig noen velvalgte ord. Jeg gjengir derfor hans tale her:

Guvernør, presidenter, kjære alle sammen!

Hovin Rotary Klubb fyller år!

GRATULERER MED DAGEN! Gratulerer med førti gode rotaryår!

Hva er det som karakteriserer en rotaryklubb? Formålet sier noe om det. Firespørsmålsprøven er et hjelpemiddel til å oppnå formålet. Jeg tenkte å dvele litt ved disse to forholdene. Det er vel slike alvorlige spørsmål festkomiteen forventer at jeg som æresmedlem og femtiårs rotarianer skal snakke om?

Så la oss se på formålet. Å gagne andre. Det har Hovin Rotary klubb gjort. Bare hør noen eksempler fra listen over prosjekter, bidrag til å utrydde polio, bidrag til handicamp på Hurdalsjøen, bidrag til longtailbåt til tsunamiofrene på Sri Lanka, bokmesse, dagravning, brilleinnsamling, nattkafe, stilkonkurranse, forfattermøte, Hvite busser, fredshus, Hasle-Løren IL, stjerneprosjektet 18 jenter med videregående utdannelse i Uganda.

Dette er eksempler på hvordan klubben gagner andre. Formålet gjelder imidlertid også oss som enkeltmedlemmer og vi har mange medlemmer som virkelig står på for andre. Ingen nevnt, men ingen glemt.

Nå må vi konstatere at dette med at klubben gagner andre gjelder det ikke i dag. I dag gjør klubben egentlig det stikk motsatte, i dag er det klubben selv og medlemmene som får oppmerksomhet. Det skulle bare mangle, etter 40 år!  Å gagne andre får vente til i morgen.

Jeg nevnte firespørsmålsprøven som ett av hjelpemidlene medlemmene har. «Er det sant?», altså det vi sier, forteller, refererer osv. Ja det kan en sannelig spørre seg om nå om dagen. Mediene forer oss med nyheter, rapporter, kommentarer, omtaler, referater osv. Og vi tar det til oss. Det er jo det som er hensikten. Men, kanskje mer enn noen gang er det i alt dette en hel del som ikke er sant, vi kan kalle det usannheter. For å villede oss. Så vi må passe ekstra godt på.

Bruke Rotarys Firespørsmålsprøve som «Vær varsomplakat».

Nå, over til noe helt annet. Hovin Rotary Klubb har skaffet seg en sosial profil som gjør virksomheten i klubben trivelig, hyggelig.

Mange aktiviteter har bidratt til det. Jeg vil trekke fram spesielt ett forhold. De hyggelige samlingene klubben, på en alltid velordnet måte, arrangerer.

Viltaften, rakfiskaften, lutefiskaften, sommeravslutningene/presidentskiftene, juleavslutning og utenlandsturene.

Alltid med tilhørende sang og musikk, gjerne gitarkameratene

«Deilig er jorden» til jul

«O lutefisk, vi bøyer oss, for kongen iblant spiser» til lutefisken, «Røde Raka – var hans navn» til rakfisken,

Og så er det en vise som dukker opp i alle sammenhenger synes jeg, så derfor må den nevnes også her:

«Innover fjorden en snekke gled,
akk hvor timene flyr.
Bakenom åsen gikk solen ned,
da vi kom til Dyna fyr.
Været er så vakkert sa Johan,
skal vi gå i land?»

Så gikk vi en deilig sommernatt i land på Hovedøen.
Vi fant oss en vakker knatt og satt og så utover sjøen
småfugler sang i busk og kratt så jeg ble nesten matt.
Det hender så mangt på Hovedøen en midtsommernatt.

Apropos gitarkameratene, de satte fart i forsamlingen og har lenge preget hyggesamlingene.

Dette har gitt Hovin Rotary den sosiale profilen som vi er så glade i, og som jeg synes det er viktig å framheve ved en jubileumsfest som denne.

Så før jeg setter meg, tar jeg meg den frihet på vegne av medlemmene å si hjertelig takk for at vi har fått bli med i en slik trivelig, interessant og givende forening.

Skål for Hovin Rotary klubb!

Vi retter skålen til guvernøren, presidenten og eneste gjenlevende chartermedlem, Karl Petter!

Så ble det unison sang av Hovedøen.

Så takket Carsten Schurenhoff fra Bryn RK for invitasjonen og overrakte en hilsen fra klubben og en gave på kr. 1500 som et innskudd til Rotary Foundation i Hovin RK sitt navn. En stor takk til Distriktet og til Bryn for gavene.

Kveldens store høydepunkt var nok kanskje at Olav Moe ble tildelt Paul Harris Fellow for sin innsats som kasserer gjennom mange år. I tillegg sammen med Olav og Hans Kristian sørge for at møtelokalet er pyntet og mat / kaffe er på plass. GRATULERER TIL OLAV.

Etter en nydelig dessert så Trond W holdt ikke bare takk for maten tale, men inkluderte samtidig damenes tale. Hans ordbrilliants er uten like. Jan sydde sammen måltidet med historier, vitser og anekdoter. Et flott taffel!.

Så var det kaffe /avec med jubileumskake

Programkomiteen hadde innspill om aktuelle programinnslag for resten av året. Har blir det mange interessante emner som blir tatt opp. Se det ferdige programmet på hjemmesiden. Bra jobbet.

Etter 3 sommermøter de første torsdagene i august var første ordinære møte 25. august. Tollef hadde åpnet huset sitt for sommermøtene. Takk til han.

Per Armand åpnet sitt første møte som president med å ønske alle velkommen og gratulere Nils Ove med dagen 9. august. Spesielt hyggelig var det å ønske Raymond Lund velkommen. Han er en venn av Jan som kan bli et medlem.

I sine 3 min. fortalte Knut Strøm om sitt frivillige engasjement som besøksvenn for Røde Kors. Dronning Ingerids Hage er en demenslandsby som ligger på Lille Tøyen i Hovinveien. Den består av 4 enheter med 25 beboere i hver. Alle har egne rom og 6-7 deler stue/kjøkken. I landsbyen er det kafe, restaurant og pub. Disse blir drevet av frivillige. For å komme inn og ut i landsbyen har de ansatte og frivillige egne adgangskort. Dette er et nytt tilbud for demente som har blitt veldig godt tatt imot. Cato fortalte at de har noe lignende i Bærum som heter Carpe Diem.

Første gang Per Armand var president, 2010-2011, var det mange yrkesaktive medlemmer slik at vi var en yrkesorganisasjon. Nå er det stort sett pensjonister. Han fortalte at den nye verdenspresidenten, Gordon McInally, har tre fokusområder, verdens helse, building peace by virtual exchanges og empowering girls. Prosjekt Ukraina skal helle ikke glemmes. Vi har også fått en ny distriksguvernør dette Rotary året, Torhild Hallre. Hun kommer fra Oslo Rotary og vet å benytte digitale medier. Møter på Facetime er ikke et fremmed begrep. For rekrutering av nye medlemmer er personer med frie yrker kanskje en ny mulighet. Viktigst er at man har positive medlemmer. Men Rotarys motto: Service above selves er fortsatt det viktigste.

Per Armand vil sørge for å holde på det gode kameratskapet i klubben.

Presidentskifte.

I vanlig Rotary tradisjon så var tiden kommet for skifte av President. Trond W. hadde stilt sin hage til disposisjon og med at strålende solskinn kunne ikke rammen vært bedre. Nydelige reker med tilbehør ble servert og man hadde valgfri drikke med og uten. Kaffe og kake fra Nordby hørte også selvsagt med.  Hovin RK har retningslinjer for President skifte som ble fulgt.

  Det serveres velkomstdrink

2.      Alle finner plass ved bordet og setter seg

3.      Lederen av medlemskapskomiteen ønsker velkommen og gir ordet til presidenten

4.      Presidenten leser opp beretningen fra sitt år som president

5.      Alle reiser seg

6.      Komitelederen løfter kjedet av presidenten og legger det til side, deretter fester han/hun pastpresidentmerket på den avgåtte presidents jakke

7.      Komitelederen takker på vegne av medlemmene for det året som er gått og overrekker blomster

8.       Avgått president kaller den påtroppende president opp, setter kjedet på vedkommende og ønsker lykke til med arbeidet for klubben det kommende år

9.      Den nye president takker for tilliten

10.  Alle setter seg

11.  Det serveres et festmåltid

12.  Under måltidet holder den nye presidenten sin tiltredelsestale

13.  Til avslutning holdes takk for maten tale av en som komitelederen har utpekt

Avgående President Per Birger oppsummerte sitt år og ønsket Per Armand velkommen som President for Rotaryåret 2023-2024

Presidentnålen og kjede ble behørig satt på plass.

Den nye president, Per Armand Numme, takker for tillitten.

Alle var enige om at det hadde vært en fin sermoni.  Siden dette var siste ordinære møte før ferien ønsket Presidenten alle en riktig god sommer.

Takk Bjørn for fine bilder og Trond for oppvartingen. 

Denne gangen var det bedriftsbesøk på Triaden Storsenter i Lørenskog.

Først litt historie: (tatt fra Wikipedia)

Triaden Lørenskog Storsenter, Gamleveien 88 i Lørenskog, åpnet 28. september 1988 under navnet Triaden. Det har siden 1992 vært en del av Olav Thon Gruppen og hadde pr. 2007 drøyt 80 forretninger fordelt på 27 000 m². Senteret omsatte samme år for 947 millioner kroner og var med det Romerikes tredje største. Det er ca. 550 ansatte på Triaden, som dermed er en av Lørenskogs største arbeidsplasser. I tilknytning til senteret ligger Lørenskog kultursenter med kino, bibliotek og kunstgalleri, Thon Hotel Triaden og SATS sportssenter.

Historien om Triaden startet med at Lørenskog kommune i 1984 ønsket å få til et kulturhus på den såkalte Jøtul-tomta, som kommunen hadde kjøpt i 1981. Fordi kommunen selv ikke hadde råd, ble det gjort en avtale med entreprenøren Per A. Numme, som hadde lagt fram planer for et kulturhus kombinert med hotell og kjøpesenter. Numme og hans entreprenørselskap, Bobygg AS, fikk klarsignal i 1985, etter at Arbeiderpartiet så vidt klarte å få saken gjennom i kommunestyret med støtte fra en utbryter fra Fremskrittspartiet.

Samme år ble det også gitt grønt lys for byggingen av Metro på Solheim, og dermed startet den såkalte «senterkrigen» mellom Triaden og Metro. Triaden havnet på etterskudd og måtte innse at Metro ikke bare åpnet et halvt år før – de mest attraktive butikkene og kjedene etablerte seg på Metro.

I januar 1989 gikk Bobygg konkurs, og snart viste det seg at hele Triaden-prosjektet var for dårlig finansiert. Kreditkassen overtok Triaden, men for banken ble Triaden et av prosjektene som bidro til dens fall. Hele Triaden-komplekset gikk konkurs i august 1991, men det ble reddet ved at Olav Thon kjøpte det året etter. Med Thon som eier gikk det raskt framover med Triaden, som altså er etablert som et av Romerikes største kjøpesentre. I 1999 åpnet også Vinmonopolet utsalg her.

Vi startet besøket med en hyggelig lunch i Baker Nordbys nyåpnete serveringssted. Et lyst, moderne og åpent serveringssted. Foruten tradisjonelle bakervarer og kaker har de nå også pizza og vin.

Vi ble så tatt imot av senterleder Jørgen Lund Solvei fra Thon gruppen. Han ble ansatt i 2007 etter å ha bygd opp Maxi Skårer på Metrosenteret til en omsetning på 233 millioner. Vi ble tatt med til et flott moderne auditorium som lå i tilknytning til bowling, servering, disco og barer.

Han fortalte at inntektsnivå i Lørenskog er høyt. Det er en av regionene i Norge med størst kjøpekraft. Paradoksalt er det ingen egne serveringssteder i Lørenskog. Dette gir fine muligheter både for Triaden og Thon hotel som ligger i tilknytning til senteret. I 2023 er det blitt 47500 innbyggere i Lørenskog. Rundt Triaden innenfor en radius på 600 meter bor det 8000 mennesker.

Tallene fra Solvei spriker litt fra Wikipedia, men vi forholder oss til hans. Når Triaden er full utbygd vil 43500kvm være handel, 5000 bevertning, 6000 aktiviteter og 6000 helse/kontor/fysio/legesenter.

Thon har som filosofi for bygget at det skal være et bygulv med åpne fasader og levende byrom med park i midten. Kafeer er med å redefinere kjøpesenteret til åpne byrom. Det blir en restaurantgate med hele seks forskjellige bevertningssteder. Nytt bli også Liv og Røre, lokalet hvor vi var. Her er det full bevilling. I tillegg kommer SATS treningssenter, Sporty +-trening for livet og en park over parkeringshuset. Her blir det sklie, tog bane og Playworld. Playworld kan også reserveres til bursdagsfeiringer.

Dette passer inn i Thons strategi «Vi er skapende i alt vi gjør». Solvei har fått (og får) et flott senter med stort potensiale.

Noen nøkkel tall fra 2022: Omsetning 743 mil., antall besøkende 2.317.635, antall butikker 63, 26237 kvm., planlagt utvidelse 12500 kvm. ( fra Thons hjemmeside)

Per Armand hadde 3 min. Han hadde vært lii skrall i høst og vinter, men det var heldigvis gått over. Som vi vet, har han høyden inne og det har også noen av hans barnebarn arvet. Den ene gutten er nå blitt 15 år og er allerede 191 høy. Han er veldig atletisk og i Norgesmesterskapet i mangekamp + friidrett vant han 5 øvelser i 7 kamp og ble nr. to i to løp. Veldig bra. Det andre barnebarnet vokste også mye, men så fikk han allergi og medisinene for dette gjorde at han stoppet på 1,78. Han var også blitt litt av en atlet og i Norgesmesterskap innendørs vant han 5 øvelser. En stolt bestefar og vi gratulerer.

Per Birger hadde tatt opp tråden fra Terje Alm om «Råd og tips-kan vi hjelpe hverandre?».

·         Hva man burde gjøre for å lette situasjonen for etterlatte. Her kan hver tenke på praktiske ting som kan hjelpe. Noe å tenke på før det er for sent.

·         Utveksle erfaringer med andre. Her er Rotary et godt eksempel hvor man kan lære mye.

·         F.eks. informere fastlegen at man vil ha inn i sin kjernejournal at man ikke vil han livsforlengende behandling, bare smertestillende.

·         Senior Nett. Dette kan være til stor hjelp hvis man sitter fast med f.eks. PC problemer. Her er det hjelp å få. Anbefales.

·         Huseierne. Følger man med der er det mange gode rabatter å finne.

·         Å sette opp en fremtidsfullmakt før det er for sent er noe alle burde gjøre. Det gjør livet enklere for de som skal hjelpe. Det samme med en disposisjons fullmakt.

·         Tømme log på Google.

Det er sikkert mange andre ting man kommer på så ikke vær redd for å diskutere med andre og ta imot nye inputs.

Så var dagen endelig kommet for at vi skulle reise av sted til Dublin. Denne turen har vært planlagt lenge, men pandemien stoppet oss.

På søndagen gikk 16 reiseglade om bord i Norwegians flight som tok oss direkte dit. Olav kom på mandagen. Transport var bestilt fra flyplassen til hotellet. Dette ble en spesiell opplevelse. En gammel Ford Transit som kjørte den lengste veien gjennom landsbyer og villa strøk, men endelig kom vi frem til Hotel Ashling hvor vi skulle bo. Et meget sentralt og hyggelig hotel. Etter innsjekk var det felles middag i restauranten. Kvelden ble avsluttet med litt forfriskninger i baren. En Guinness måtte vi jo ha.

Mandagen startet med en god frokost på hotellet før vi gikk rett bort i gaten og ventet på en HopON HopOff buss.

 Etter en sightseeing rundt om i Dublin var det tid for en lunch.

 Darkey Kelly, en av Dublins gamle puber var stedet. Historien sier at på 1700 tallet var det en bordell eier som het Darkey Kelly. 

Hun ble brent på bålet som heks i 1761, men det viste seg senere at hun slapp mistanken som heks. Verre var det at det ble funnet flere lik under gulvet i bordellen så hun var en av Dublins første seriemordere. Händels Messias ble første gang oppført her i 1742 og hvert år den 14. april er det gratiskonsert for alle hvor Messias blir oppført. I dag et meget hyggelig sted med god mat og drikke.

Mandags kvelden bar det av gårde til Belveder Irish Nights. Dette var et Irsk danseshow med 3 rettes typisk irsk tradisjonell hjemmelaget mat. Danserne og musikerne var verdensklasse og vi fikk se  forskjellige typer dans fra Old Style til moderne line dance. Flere av danserne hadde deltatt i Riverdance og Lord of the Rings.

Tirsdagen var det lagt opp til båttur på Liffey, elven som renner gjennom Dublin.

 Båten tok oss opp og ned elven hvor vi fikk se det gamle Dublin og helt ny arkitektur. 

Det er flere broer som krysser elven og den mest kjente er Ha’Penny Bridge. Den er bygget på stedet av William Walsh i 1816 som en gangbro. Walsh drev et fergeselskap med 7 ferger som krysset elven. Men fergene var blitt så dårlige at ham fikk beskjed om å sette inn nye ferger eller bygge en bro for fotgjengere. Han valgte det siste og fikk en avtale at hver forgjenger som krysset broen skulle betale ½ penny i avgift. Dette skulle gjelde i 100 år. Pengene skulle kompensere for tapte inntekter på fergetrafikken. Folk var også kreative på den tiden og for å spare litt penger var det ikke uvanlig at det ble båret en person på ryggen og man betalte kun for en. I 1920 ble broen offisielt hetende Liffey Bridge. Det var ikke avtalt lunch denne dagen så det var opp til enhver hvor man ville gå. Tempel bar ligger rett ved elven så noen gikk dit. Andre endte opp på The Brazen Head, ikke bare Dublins eldste pub, men også den eldste i Irland. Første ølkrus ble servert der i 1190.

På kvelden skulle vi igjen få se et nytt ekte irsk show. Denne gangen The Hooly Show at Johnnie Fox. Johnnie Fox, etablert i 1728, er den pubens om ligger høyest I Dublin/Irland. Som de sier : Renowned for being the highest pub in the country, nestled in the peaceful township of Glencullen & surrounded by the beautiful scenery & serenity of the Dublin Mountains.  For å komme dit var det nesten en times busstur. Igjen en tre retters flott middag og kanskje et enda bedre show. Flotte og meget dyktige artister.

Onsdagen stod til fri benyttelse og shopping. Det gikk trikk rett utenfor hotellet og det var ikke mange stopp før man kom til O’Connel Street som er den store handlegaten. Her var det noe for alle og det manglet ikke på steder der man kunne få slukket både sult og tørste. Rett oppi gaten for hotellet var det også flere koselige spisesteder hvor mange dro for å spise middag. På kvelden ble det samling i baren på hotellet for prat og hygge.

Torsdagen var det avreise hjemover. Igjen var det bestilt transport til flyplassen, men denne gangen var vi 17 som fraktes med taxi. Problemet var at taxiene tok maks 16 passasjerer så vi måtte dele oss. Første pulje dro av gårde og vi som stod igjen ventet på neste bil. Den kom aldri!!  I kontakt med sentralen fikk vi beskjed om at bilen var gått i stykker. De skulle skaffe en ny. Dette varte og rakk og tiden begynte å bli knapp til vi måtte være på flyplassen. Men endelig kom det en bil med en hyggelig sjåfør.

 Ved fremkomst flyplassen skulle han ha betalt det som stod på taksameteret. Vi hadde forhåndsbetalt så det kom ikke på tale. Med litt telefoner hit og dit løste det seg. Over en siste Guinness på flyplassen var alle fornøyd med reisen og oppholdet.

Og så bar det hjemover....TAKK FOR TUREN

Dagens møte var satt opp som et diskusjonsmøte med Karl-Petter som møte leder.

5 av medlemmene hadde fått som oppgave å forestille forskjellige verdens ledere som skulle gi sitt syn på verdenssituasjonen.

Knut Strøm Larsen hadde fått tildelt Kinas leder Xi. Han ville ha all makt i sine hender helt til han dør. Han vil gjøre Russland avhengig av Kina. De har oljepengene og teknologien som Russland trenger. Han vil ikke støtte Russland med våpen. Ønsker fred i Ukraina. Dette kan gjøres ved å avstå 3 regioner til Russland. Krim,, Luhansk og Donetsk. Da vil russerne være fornøyde og krigen stoppe slik at landet kan bygges opp igjen.

Per Birger hadde fått som oppgave å ha Putins mening. Vesten er i ferd med å svekke Ruslans stilling og ønsker ikke at han skal bygge en ny Sovjet Union. Et Sovjet Samvelde. Derfor er det viktig og slå ned uro i gamle sovjet stater og begrense misnøyen. Han har beskrevet angrepet /krigen med Ukraina som en militær spesialoperasjon og å demilitarisere og av nazifisere nabolandet.  Det er viktig å ta vare på prorusisske interesser.

Per Arman skulle være Zelensky som ingen hadde hørt om før krigen. Han ble kjent via et TV program som førte til popularitet og at han ble president. Han startet sterkt med å slå russerne tilbake i første fase av invasjonen. Han har også hatt stor suksess med å skaffe våpen. Snart får han også kampfly. Målet er å ta tilbake Donbas. Putin vil ha korn og mere folk. Krigen har samlet det Ukrainske folk og han er stadig like populær.

Finn skulle være Biden. Det første han måtte gjøre var å rydde opp etter Trump. 1. dagen kom Parisavtalen igjen på plass og oljeledningen fra Teeside ble stoppet. Biden bidrar også til samarbeidet mot krigen i Ukraina både med våpen og penger.  Han jobber også hardt for å få Stoltenberg til å fortsette som Natosjef. Russlands krig er helt uakseptabel og har ingen militær strategi. Sivile og barn drepes.. Hvis Kina bistår Russland med militær støtte, vil det få store konsekvenser. Hva Putin kan finne på når han kommer på knærne er et stort spørsmål. Han har også et problem med republikanerne. De ønsker mindre støtte til krigen, men Biden vil stå på sitt.

Til slutt var det Nils Ove sin tur. Han var blitt utnevnt til Natosjef. I de senere tiår har vi sett Sovjets fall, jernteppets fall, nedbygning av forsvar og budsjett kutt. Putin tok Krim som en overraskelse, men det gikk ikke like lett med Donetsk og Luhansk. Riktig tid å angripe Russland på er nå, men NATO er en defensiv organisasjon og Ukraina er ikke med i NATO. Krigen har styrket samholdet i NATO. Sverige og Finland føler seg ikke lenger trygge og har søkt medlemskap. NATO er fullt bestemt for å fortsette å støtte Ukraina i krigen.

Det ble en interessant diskusjon.

Sterk og stødig v/Berit Syversen 23.mars 2023 – øvelser

Her er øvelser som Berit gikk gjennom pluss noen nye øvelser. Husk øvelse gjør mester – gjenta øvelsene 2-3 ganger pr. uke. Flere av øvelsene kan gjennomføres mens du ser på TV. Øk gjerne antall gjentakelser etter hvert som du blir fortrolig med øvelsene. Husk å puste. Spør hvis du lurer på noe.

1.      Stående eller sittende sjekk av holdning. Føtter med hoftebreddes avstand. Skuldre tilbake – rett deg opp. Hake parallelt med gulvet. Pust.

2.      Stå oppreist med rett holdning. Snu deg 180 grader inn mot stolen med små steg.

Oppvarming

3.      Slapp av i skuldre. Snu hodet langsomt til venstre og høyre. Husk at det er bare hodet som skal snus – ikke overkroppen.

4.      Rotasjon av overkropp – stående eller sittende. Hoftebreddes avstand mellom føttene. Strekk armene og vri overkroppen og armer rolig til venstre og så til høyre. Gjennomføres stående eller sittende.

5.      Alternativ 1: Skuldersirkler - stående eller sittende. La armene hvile langs siden. Lag rolige sirkelbevegelser med skuldrene- oppover, framover, nedover, bakover. Gjenta andre veien: Oppover, bakover, nedover, framover.

Alternativ 2: Plasser hendene på skuldre – på siden av halsen og lag rolige sirkler med albuene. Lag sirkler framlengs og baklengs.

6.      Sidebøy av overkropp – stående eller sittende. Før armen rolig i retning gulvet i linje med hoften slik at nakke og rygg utfører sidebøy. Øvelsen kan gjerne suppleres med å strekke armene – en og en rolig over hodet mens du teller til 8.

7.      Bevegelighet i kne og hofte. Stå med støtte eller sitt på en stol. Løft kneet så høyt som det er komfortabelt.

8.      Bevege ankel – sittende eller stående (gjerne med støtte). Før det ene beinet fram, sett hælen i gulvet, løft så helen og sett tåa i samme punkt. Gjenta noen ganger – bytt så bein.

Kondisjonstrening

9.      Gå på stedet. Ha gjerne en stol i nærheten som sikkerhet/støtte. Marsjer i en komfortabel og stødig rytme. Kan varieres med høye kneløft, å gå rundt stolen, sette deg ned, reise deg opp, ett steg fram og ett tilbake, 1-2 steg til hver side osv. Kan varieres med å gå rundt i rommet, i huset eller leiligheten i økende tempo, hvis det passer. 

10.  Sving og svikt: Stå med beina ved siden av hverandre, ta dobbelttak som om du går på ski, gå diagonalgang på stedet eller ute i naturen.

Styrkeøvelser

11. Sitt på en stol, hold knyttede hender ved siden av hverandre mellom knær/lår: Flytt foten fram slik at hælene kommer foran knærne. Sveip føttene utover langs gulvet slik at innsiden av foten hviler langs gulvet, deretter utsiden av foten. Hold posisjonen et par sekunder og senk tærne ned og sveip tilbake til utgangsposisjonen.

12. Stå på tå. Stå gjerne bak en stol. Se rett fram og løft begge anklene raskt opp slik at du står på tærne. Stå slik et par sekunder og senk sakte ned igjen. Øvelsen blir mer krevende hvis du tar den med ett og ett bein.

13. Stå på hælene. Her løfter du tær/forfot opp og ned. Gjennomføres sittende eller stående. Ellers lik nr. 12. Kan gjøres mer krevende ved å ta en og en fot.

14. Knebøy. Bøy knær og hofter som om du skal sette deg på en stol. Sett deg nesten ned på stolen, hold posisjonen og løft opp igjen til stående.

15. Reise seg og sette seg.

16. Utfall til siden. Ha stol som støtte. Stå med føttene i hoftebreddes avstand. Løft venstre fot, flytt den til siden og skyv tilbake slik at beina igjen er samlet. Gjenta f.eks. 5 ganger. Gjør det samme med høyre fot.

17. Utfall fram. Stå med beina samlet gjerne ved siden av en stol. Flytt venstre beinet fram foran deg – ca 1,5 steg og før det tilbake til utgangsposisjon. Gjenta. Gjør det samme med høyre bein.

18. Hoftens sidemuskler. Stå ved siden av en stol med beina ved siden av hverandre. Løft det ene beinet strakt til siden, hold, før tilbake. Gjør det samme med det andre beinet.

Balanse

19. Stå/gå på linje. Stå med føttene etter hverandre – gjerne ved siden av en stol. Bytt på å sette venstre og høyre bein først. Hvis du føler deg trygg så kan kutte ut stolen eller du gå bortover med beina etter hverandre - som om du balanserer på en tømmerstokk. Denne øvelsen kan du også gjøre baklengs, gjerne langs et bord eller en vegg som sikkerhet.

20. Gå sakte på tå framover

21. Gå sakte på hælene – gjerne med en stol som sikkerhet.

22. Gå bakover – gjerne med støtte av en stol.

23. Stå på ett bein – gjerne ved siden av en stol. Hold stillingen i 3-4 sekunder og øk etter hvert til 10 sekunder eller mer.

24. Vektforskyvning sideveis. Sett beina med god avstand og bøy kne fra side til side.

25. Vektforskyvning fram og tilbake. Sett det ene beinet foran det andre og bøy det forreste kneet. Det bakerste beinet holdes strakt. Legg så vekten på det bakerste beinet og bøy i kneet, men det forreste beinet holdes strakt. 

En meget konsentrert gjeng som fulgte med.

Presidentene åpnet møte og ønsket alle velkommen. Det var ingen fødselsdager. Kristian hadde 3. min. Siden printeren hans hadde streiket, valgte han å sitte og lese eposten fra telefon. Han fortalte at det var 50 år siden han ble medlem i Ski Rotaryklubb. I dag er det 35000 klubber globalt som alle er selvstyrte bortsett fra det som er felles for felleskapet.. Alle kan møte i alle klubber over hele verden. Klubbrådet sentralt bestemmer de generelle retningslinjene. Disse ble sist oppdatert i fjor. Hovins retningslinjer ble sist oppdatert i 2012. Kanskje på tide å se på dette igjen. Det lærer man mye om Rotary av.

Dagens foredragsholder, Anne Fikkan, er statsviter. Hun kaller seg selv amatørhistoriker med spesiell interesse for lokalhistorie fra Økern.  Økern gård, gård med gnr. 123, hadde i norrønt navnet Æykrin, sammensatt av tre navnet eik og vin, naturlig eng. Gården nevnes første gang 1279. Den var delt i to bruk. Senere tilfalt disse Kronen, og 1679 ble de overdratt til Ulrik Frederik Gyldenløve. Gården ble etter hvert oppdelt. Allerede I steinalderen var Økern et senter for bøndene i distriktet og torget ble et samlingsted. Det finnes flere gravhauger ved Økern Aldershjem, men de er fredet. Christian 4 ville gjerne ha jøder inn i riket. Spesielt rike jøder.

 I Danmark bodde Levin Maribo som var jøde. Han var en fremadstormende forretningsmann. Etter at han var blitt uvenn med sin far reiste han i 1804 til Kristiania hvor han traff Bernt Anker som han begynte å jobbe for. Han tok da navnet Ludvig.  Da Anker døde året etter, starta Mariboe handel med korn. De følgende åra utvida han virksomheten raskt, og han var snart involvert i trelasthandel, jernverk, saueavl og tekstilproduksjon. Han hadde flere møller, og i 1812 overtok han Jerusalem papirmølle ved Akerselva. Han starta her en klesfabrikk under navnet Lilleborg Fabrik. Denne var en forløper til det seinere Lilleborg-konsernet. Mariboe kjøpte Økern gård i 1811. For å vise sin storhet malte han hele gården i Koboltblått. Den dyreste fargen man kunne få. Men så i 1814 etter splittelsen med Danmark begynte det å gå nedover. I 1820 solgte han huset sitt i byen. ( det ble senere revet og Telegrafbygningen er der i dag ). Så i 1822 måtte han også selge Økern Gård. Han dro så til Stockholm og etter 6 år der kom han tilbake til Kristiania. Med sitt store forretningstalent lykkes han å få kjøpt Økern tilbake. 2. mai 1831 kunne familien på nytt flytte inn. Han ble valgt inn på Stortinget fra Kristiania, i neste periode fra Aker. Men etter en stund ble han syk og ble lagt inn på dr. Jessens privatasyl i Slesvig i Danmark. Han ble frisk av sinnslidelsen etter et års behandling, med døde på veien hjem av slag i 1841. Wergeland sa at han var blitt åndelig svekket.

Ragne, hans kone, bodde på gården i 4 år etter han død. Så solgte hun gården og flyttet til Kristiania. Hun ble 96 år. Gjennom sin eldste datter, Ida Dorothea, ble hun stammor til en stor etterslekt.

Senere fikk Økern Hovedgård mange eiere. Stadig flere tomter ble delt fra, først til gårdsdrift, senere til boligtomter. Bygningen forfalt og det staslige hovedhuset brant i 1932. I 1938 kjøpte kommunen gården. Det som var igjen av de øvrige bygningene ble revet ved anleggelsen av Økern Sykehjem tegnet av Sverre Fehn. Men den staslige alleen og fru Ragnes lysthus finnes fortsatt utsikten over byen og fjorden er like storslått.

Etter 1901 da jernbanen kom med godslinje fra STK har Økern utviklet seg til et av Oslos store knutepunkt.

En stor takk til Anne for et engasjerende og opplysende foredrag som har gitt oss en større innsikt om Økern

Presidenten ønsket velkommen. Svein ble gratulert med fødselsdagen 13/3. 74år. (sprek kar).

Finn hadde 3 min. og fortalte om sin bekymring med meldinger og innlegg på mobil og data. Kriminaliteten har begynt å florere og det blir stadig mer utspekulerte metoder for å lure deg for penger. Han fikk melding om at han hadde vunnet en gave, men det manglet litt porto på frakten så den kunne ikke bli sendt. Da skulle han betale bare noen få kroner, men dette skulle gjøres med et betalingskort. Skummelt ! Da får mottakeren alle info for å kunne svindle med kortet. Han fikk også en melding på engelsk hvor de påstod at de visste at han så på porno på nettet. Hvis han ikke betalte 2500 dollar så ville de bekjentgjøre dette til alle. Dette er bare noen få eksempler så hvis du ikke er sikker på meldinger og mail du får og ikke kjenner mottager, ikke klikk på noen linker eller gi fra deg opplysninger.

Igjen hadde vi vært så heldige og få besøk av Tor -Aksel Busch. Hans opprinnelige foredrag : «Forbrytelse mot menneskeheten-fra Nürnbergprosessen til Putin» hadde han valg og bytte med «Svenske tilstander-hva skjer i vårt naboland.»

Politiet på Mortensrud får beskjed når de kommer dit :Pell dere vekk. Vi skal ha svenske tilstander ! En 12 år gammel pike i Botkyrka utenfor Stockholm ble skutt og drept da hun kom i veien mellom to rivaliserende gjenger som skjøt på hverandre. Ordfører der sa at dette ville hun ikke ha noe av og ville gjøre noe med dette. Ved siste valg ble hun ekskludert. Det spekuleres nå om det er kriminelle krefter som står bak. Bare på en dag i januar var det 4 tilfeller avskyting, sprenginger etc.. Politisjefen i Sverige er fortvilet. Han får ikke vitner, noe som gjør etterforskningen vanskelig. Folk tør ikke stå frem. Sverige har nå flere drap pr. capita enn resten av Europa, foruten Ukraina.. 391 skytinger i offentlig rom, 64 døde, 110 skadde. Stockholm og Malmø er på topp. Drap har en økende tendens. Sprenginger i offentlige rom er også økende. 119 på et år. Mål for dette er restauranter og boliger for tystere bl.a. Narkotika trafikken har mye av skylden, det slåss om territorier. Medvirkende til skuddløsningene er ungdommer fra 15-24 år. Dette skjer alle dager i uken og helst rundt midnatt. Sverige fikk hjelp fra politisjefen i New Jersey for å se på tilstanden. Han mente det var viktig å komme raskt tilstede og få info.. Sprenginger hadde han ikke sett i sine 40 år i politiet. I Norge er det vanlig med en gjerningsmann pr. drap. I Sverige er det gjenger som utfører drapene. I fjor var det 62 drap i Sverige mot 4 i Norge. Danmark ligger likt med Norge med 4 drap og Finland 2. Norge, Sverige og Finland med 10 drap til sammen mens Sverige hadde 62 !!!.

Utlendinger i Sverige er tradisjonelt Tyrkere og Grekere. Sverige har også en annen tilnærming til innvandring. Der får innvandrere en sum penger og kan bosette seg hvor de vil. Dette fører lett til gettoer. I Norge blir man bosatt. Eksempel på dette er at Båtsfjord tar imot flyktninger. Et annet eksempel fra Sverige er at de bygde blokker og plasserte de som små tun. Dette har gjort det svært vanskelig for politiet å komme til. For en utrykning må det 4 patruljer til for å passe på hverandre. Sverige har 61 definerte områder som utsatte. Hvis den såkalte «blålyskåren» blir hindret i et av disse definerte områdene blir straffene betydelig skjerpet idet politiet ikke får gjort sitt arbeide.

Et annet problem som er skapt av dagens teknologi er telefoner som ikke er avlyttbare. Men Frankrike gjorde et gjennombrudd og kunne starte avlytting. Stor var overraskelsen da man fant ut at det var bestilt drap i Norge fra Sverige. I de 61 områdene bor det ca 550.000, dvs 5% av Sveriges befolkning på 0,01% av Sveriges areal. Misnøye med samfunnet er voksende. På 80 tallet hadde Sverige 80% oppklaring på alle drap. I dag er det sunket til 20%. Det betyr at 4 av 5 ikke blir tatt. Det er flere delaktige pr. drap som igjen gir flere drapsmenn. Dette er ikke en holdbar utvikling.

Hva har gått galt ? I 2002 ble det nedsatt en arbeidsgruppe i Norge som skulle jobbe med oppklaring. Under en studietur til Sverige på samme tid hadde svensken besluttet å jobbe med forebygging isteden. Dette har vist seg og være feilslått. Sverige har i dag 200 uløste drapssaker og regner med 60 nye i år. Et eksempel fra Norge er Cold case inaktive med resurser som settes inn. I Birgitte Tengs saken var det 30 mann som jobbet i 3 år. Ved siste valg i Sverige mente 40% at organisert kriminalitet hadde stor prioritet og må bekjempes. For 4 år siden var det 2% som mente dette var viktig. Rask oppklaring, dom og strenge fengselsstraffer er det som må til. Oppklaring er viktigs ellers blir det gatas justis og sharialover. I Danmark har man innført dobbelt dom i spesielle områder og dobbelt dom igjen hvis man tilhører visse gjenger. Eksempel er hvis 1 år hadde vært en vanlig dom vil det bli 2 år og 4 år hvis du f.eks er medlem av Satudara (som er forbudt).

En stor takk for en givende innsikt.

Sverige skal nå få inn flere politifolk og jobbe mot oppklaring og innføre den danske modellen.

Etter Tor- Aksels presentasjon har det vært flere artikler i Aftenposten om situasjonen i Sverige.

Tor Aksel har vært Rotarianer i 35 år. Han ser aldringsprosessen i Rotary som vår største utfordring.

 https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/91560/24/?gatoken=dXNlcl9pZD0xNTQ5NzQ4JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query=kriminalitet+i+sverige

Presidenten åpnet møte og ønsket alle hjertelig velkommen. Det var ingen fødselsdager og ingen hadde besøkt andre klubber.

Kjell hadde 3 min. Han fortalte at rundt juletider merket han at han hadde blitt dårlig og ble innlagt på Ullevål. Med en sterk influensa ble han flyttet til Aker og lagt på isolat. På kvelden skulle han stå opp fordi han trodde det var morgen. Datteren Trine var på besøk og syntes han var blitt litt rørete og tendens til å være litt skjev i ansiktet. Kunne det være et lett hjerneinfarkt? Så i slutten på januar skulle han inn for en hjerteklaff og kransarterie undersøkelse. Her fikk han feil medisiner og ble liggende til 6. februar. Hjerneslaget kan ha dyttet på noe i hjernen som kan ha forårsaket Parkinson symptomer. Hjerteklaff operasjon er blitt utsatt. Dette er litt av grunnene til at han var borte fra noen møter på nyåret. Han er på bena igjen og det er hyggelig å se han på møtene.

Dagens foredrag hadde Kristian kalt: LANDBRUKSNYTT.

3,5% av Norges landareal, eller 10 millioner dekar, er benyttet til jordbruksproduksjon. Dette har vært forholdsvis stabilt over lang tid og fordeler seg med 67% eng og beite, 29% korn og oljevekst, 1% potet og 3% frukt, grønnsaker o.a. Antall bruk med eng er størst fordi det er liten mulighet for noe annet. Ser vi på antall bruk så har det vært en nedgang siste 10 år. Fra 44.794 i 2012 til 37.682 i 2022. Dette er en nedgang på 15,9%. Nedgangen i % fordeler seg med ku 17,9%, sau 8%, svin 19,2, korn 21,1%, potet 37,1% og eng 15%.

Men det er også tilvekster. Ammekyr  har gått opp 137%, slaktekylling 103% og verpehøner 46%. Dette har med folks matvaner å gjøre. Vi drikker også mindre melk. I 2011 var det ca. 80 liter pr person mot 68 liter i 2021. Tiner har en dyster spådom at vi kommer ned på 40 liter i 2030!

Også i jordbruksnæringen har man sett et grønt skifte. Det er kommet et kraftig søkelys på plantebasert kost som igjen skaper stor etterspørsel etter frukt, bær og grønnsaker. I 2020 var det 376 bedrifter som hadde vekst hus. Her er det et stort potensial for det er bare 35-40% av utvalget i grønnsaksdisken som er norsk produsert. Resten er import. Nå jobber de store sammen for å øke produksjonen i veksthussektoren. BAMA sammen med Gartnerhallen. YARA og forskningsmiljøene NORSUS, Sintef og NIBIO ser på forskjellige muligheter for veksthus dyrking og hvor i landet det er mest lønnsomt å dyrke forskjellige planter.

I juni 2019 besluttet Stortinget at Pelsdyrnæringen skulle avvikles innen 1. februar 2025. 13. januar 2023 ble den siste av 270 pelsdyrgårder i Norge avviklet. Da forbudet ble lansert av regjeringen i 2018, ble pelsdyrbøndene lovet et raskt erstatningsoppgjør. Pr. i dag har 5 fått endelig erstatning! Innen utgangen av mars skal alle få et tilbud om forskudd.

Bondens inntekt er diskusjons tema hvert år. Hva tjener så bonden? Bonden, som er selvstendig næringsdrivende, får sin inntekt i form av salgsinntekter og tilskudd fra Staten, fremforhandlet i jordbruksavtalen. Avtalen godkjennes av Stortinget. Det syntes å være en oppfatning at bøndenes inntekter bør ligg på linje med inntekter for øvrig i samfunnet. Såkalt industriarbeider lønn. Stortinget har etterlyst opplysninger om hvor store inntektene til bonden er. Dette har ført til at Solbergregjeringen nedsatte et ekspertutvalg til å utrede og komme med forslag til måling av inntekt i jordbruket. Utvalget avga sin innstilling i oktober. Den har nå vært på høring, så nå driver vel landbruksdepartementet og utarbeider et forslag til hvordan inntektene skal måles. Dette har stor interesse og saken er et hyppig debattema for tiden.

Nordic Nutrition Recommendations, NNR er et prosjekt under Nordisk Ministerråd som skal oppdatere de offisielle kostrådene i Norden og Baltikum. Nytt denne gangen er at bærekraft skal integreres i anbefalingene. Dette betyr at spørsmål om hvor helsefarlig rødt kjøtt er kombinert med hvor bærekraftig produksjonen med de metanproduserende kuene og sauene er har satt diskusjonen i gang.       Engasjementet av det engelske instituttet Chatham House har slett ikke dempet diskusjonen, siden en av forfatterne er en kjent aktivist for veganske dietter! NNR komiteen skal etter planen levere sin hovedrapport til Nordisk Ministerråd i juni 2023. Men allerede nå står det flere artikler i bla Aftenposten. Nok et hyppig debattert tema.

Klima.

Landbruket inngikk i 2019 avtale med regjeringen med mål om at utslippene skal reduseres med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter for perioden 2021-2030. Næringen har utarbeidet en plan fram til 2030 med mål å kutte klimagassutslippene og øke opptaket av karbon i jord. Det er utviklet et digitalt verktøy, en  klimakalkulator, som gir bonden oversikt over utslipp og hvilke muligheter som finnes for å redusere utslipp og å binde karbon på gårdsnivå. Tine innførte fra 1. januar i år et bærekraftstillegg på 2 øre/l melk for alle sine leverandører som tilfredsstiller miljø og dyrevelferdskrav dokumentert ved hjelp av klimakalkulator og dyrevelferdsindikator.

Jordbruket står for ca. 9,4% av det totale klimagassutslippet.

Biogass

Biogass danes når organisk materiale, som gjødsel, matavfall og planterester brytes ned av mikroorganismer i oksygenfritt miljø. Husdyrgjødsel er svært godt egnet for biogassproduksjon. Husdyrgjødsel i bioreaktor = metan + biorest. Metan brukes til bl.a. oppvarming og elproduksjon. Biometan er gass renset for CO2. Den kan brukes til drivstoff. Biorest = forbedret gjødsel hvor næringsstoffene er lettere tilgjengelig, luktene reduseres, ugressfrø og virus/bakterier drepes og sprede egenskapene bedre. I Norge er det i dag ca. 20 gårdsanlegg for biogass. I landbrukets klimaplan er det mål om at 25% av husdyrgjødsla skal brukes til produksjon av biogass innen 2030. I dag brukes ca. 1%. 52 bønder i Sømna, en av de største jordbrukskommunene i Nordland, har gått sammen og dannet Sømna Biogass SA for å bygge en biogass fabrikk. Tine, Nortura og Felleskjøpet har også store prosjekter på gang.

Ser vi et nytt produkt, husdyrgjødsel solgt som råvare til videreforedling?

Ny teknologi.

Ny teknologi og digitalisering endrer det norske landbruket. Droner, roboter og sensorer er eksempler på teknologi som skiller seg fra de tradisjonelle redskapene som finnes på gården.

•       DAT EcoPatch er et sensorsystem montert på åkersprøytene. Ved hjelp av kunstig intelligens kan sensorene se ugraset i åkeren foran åkersprøyta

•       Kilter AS har utviklet en robot som fjerner ugras i grønnsaks åkrer, kunstig intelligens kjenner igjen hva som er grønnsakplanter og hvilke blader som tilhører ugraset. Deretter skyter den enkeltdråper med ugrasmiddel (pelargonsyre) utelukkende på bladene til ugraset.

•       DigiFarm bruker satellittdata og kunstig intelligens til å påvise f. eks. jordskiftegrenser og areal

•       Nofence er virtuell inngjerding av beitedyr. Via Nofence-appen kan man alltid følge flokken.

•        

•       Nær-Infrarød Spektroskopi, NIR bruker nær-infrarødt lys til å analysere blant annet energien av graset i enga. Med et håndholdt måleapparat måles protein og energikonsentrasjonen i graset for å få et presist råd som grunnlag for å bestemme riktig slåttetidspunkt. (Tine har en løsning ved at bonden sender inn grasprøver til Tines laboratorium)

•       DeLavals VMS™ V310 melkerobot har teknologi for registrering av brunst og drektighet. Det hjelper bonden med å finne det mest gunstige insemineringstidspunktet. Teknologien omfatter også registrering av graviditet

•       ONNA Greens - innendørs vertikal og hydroponisk dyrking av salat og urter

•       Saga Robotics har laget landbruksroboten Thorvald, som kan utføre en rekke oppgaver i landbruket.

•       N2-Applied øker innholdet av nitrogen i husdyrgjødsla.

•       SoilSteam steriliserer jord

De nye teknologiene fører med seg nye samarbeidsformer, bl.a. for å opptre internasjonalt. AgriFoodTech Norway samler de beste norske bedriftene med stort potensiale for å lykkes internationalt og for å bistå med skalering og internasjonalisering. Med i dette arbeide er også en rekke inkubatorer som Klosser Innovasjon, T:Lab og Aggrator Ås. NEC Heidner Biocluster og BioValley er også med. NEC Heidner Biocluster er Norges ledende bioøkonomiklynge, mens BioValley er et offentlig initiativ som skal være pådriver for etablering, investeringer, gode ramme vilkår og kompetansedeling inen grønn næreing og grønn omstilling i Innlandet.

Til slutt nevnte Kristian at vi ligger langt fremme med bl.a. «World Chees Awards 2023» som holdes i Trondheim i oktober og «Bocuse d’Or 2024» som holdes i Trondheim til neste vår.

 Kunstig intelligens om landbruk

AI-roboten ChatGPT har fått stor oppmerksomhet verden over. Så hva kan den om matproduksjon?

På spørsmålet  «Hva er bærekraftig matproduksjon? svarer den:

«Bærekraftig matproduksjon er en metode for å produsere mat som tar hensyn til økologiske, sosiale og økonomiske aspekter. Det innebærer å produsere mat uten å skade miljøet, å sikre etisk behandling av dyr og arbeidere, og å sikre langsiktig økonomisk bærekraft for produsentene. Bærekraftig matproduksjon kan også innebære å redusere avhengigheten av kunstgjødsel og pesticider, å øke jordens fruktbarhet og å fremme biologisk mangfold»

Det er over 30 år siden Kristian var yrkes aktiv, men det skal berømmes at han holder seg svært oppdatert. Tusen takk Kristian.

Og bare så vi husker det… et meget benyttet ord i disse grønne tider : Bærekraft

Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på behovene til mennesker som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine

Til dagens foredrag var vi så heldige å ha Jon Ivar Elstad fra Oslo Met som ville fortelle om «Oslo-ulikhetenes by».

I alle storbyer finnes det helseulikheter mellom bydeler, mellom høy-og lav status, mellom utdanningsnivåer mm. Men slike ulikheter er relativt store i Oslo! Det er også en markant ulikhet mellom levealder i bydelene. Forskjellen vedvarer selv om levealderen øker og befolkningen skiftes ut. Oslos befolkning økte fra 470.000 til 700.000 på 25 år. Innvandrerandelen fra 14% til 30% i samme tidspunkt, ny næringsandel osv. Er levealder forskjellene knyttet til ulikhetene mellom bydelsbefolkningene i inntekt, utdanning, arbeidsløshet, osv.?

Befolkningens sosiale og sosioøkonomiske situasjon varierer mellom bydelene:

·         Inntekt, formue

·         Utdanning

·         Yrke, arbeidsmiljø

·         Arbeidsledighet

·         Sosialhjelp

·         Uførepensjon

·         Ekteskapelig status

Eksempler: Høyere utdanning blant voksne: Stovner 19%, Ullern 61%. Sosialhjelp minst en mnd. fra 2004-2010, Gamle Oslo 17,7%, Ullern 1,9%.

Hvorfor bydelsforskjeller i helse?

Forklaring 1: Bydelsbefolkningen er forskjellig når det gjelder egenskaper som henger sammen med god (og dårlig) helse, som inntekt, arbeidsforhold, utdanning og livsstil (komposisjonell forklaring).

Forklaring 2: Bydelene er forskjellig når det gjelder ytre omstendigheter som påvirker helse- luft, parker og turmuligheter, trafikksikkerhet, helsetjeneste… (kontekstuell forklaring)

Altså: Bydelsforskjellene i helse kan (1) skyldes hvem som bor der, eller (2) hva bydelene gjør med som bor der … eller begge deler…

Oppsummert … den komposisjonelle forklaringen:

·         Innvandring forklarer ikke bydelsulikhet i levealder

·         Sosiale og sosioøkonomiske forhold blant bydelens innbyggere har sterk sammenheng med ulikheter i helse og dødelighet mellom bydelene.

·         Ulikheter materielle og psykososiale belastninger gjennom livsløpet er viktig for disse forskjellene.

·         Ulike helsevaner kan knyttes til en del (20-30%, usikkert anslag) av helseulikhetene mellom bydelene.

·         Selektiv flytting bidrar litt, men ikke mye …

Konklusjon … den komposisjonelle forklaringen:

Mye – 60-70 prosent eller mer … av ulikhetene mellom bydelene i dødsrisiko henger statistisk sammen med forskjeller mellom bydelenes innbyggere i inntekt, arbeid, utdanning, mm

En stor takk til Jon Ivar Elstad

Presidenten ønsket alle velkommen og spesielt til dagens foredragsholder, Geir Thomas Risåsen.

Terje Alm ble gratulert med 84 års dagen den 16. Vi gratulerer.

Johnny hadde 3 min. og kom inn på nye regler og tollsatser som vi vanlig dødelige må ta hensyn til. Ved vanlig grensehandel er det nå bare tillatt og ta med 100 sigaretter mot 200 tidligere. Dette gjelder enten det er taxfritt elle ikke. Bor men derimot i Sverige og har Norsk pass gjelder ikke dette. Da kan man ha full kvote. Den ekstra flasken med vin som man kunne ta med istedenfor sigaretter er også blitt borte. Sikkerheten ved å ha TikTok appen på telefon er blitt flittig diskutert. Da Johnny reiste for skattedirektoratet var det BLE som var problemet. Var det aktivert kan man komme inn på telefonen. Dette var problemet til Per Sandberg da han hadde med seg jobbtelefon til Iran. TikTok kommer nok til å bli forbudt på jobbtelefoner. USA har allerede gått foran og forbudt dette. Tilslutt var det lettelse at i den siste skattereformen ble det ingen mva økning og arveavgiften blir ikke gjeninnført.

Geir Thomas Risåsen er kunsthistoriker og saksprosaforfatter. Han er i dag ansatt ved Norsk Folkemuseum. Han var også sterkt involvert i oppussingen av Slottet og Eidsvollsbygningen. Han hadde kalt sitt foredrag: Søndagsmiddagen – alltid på søndag?

Tidlig på 1800 tallet begynte familiene å samles på søndagene. Det var 6 dagers uke og på søndagen hadde man bedre tid. De 10 bud sa også i det 3. bud at hviledagen skulle holdes hellig. Det var økt velstand og borgerskapet tok dette til seg. Med komfyrens inntog ble det også enklere å lage mat. Tidligere med åpen ild var det ikke like enkelt å lage en stek f.eks. Det er funnet en spørreundersøkelse tilbake til 1743 om matvaner blant bøndene. Den gangen var det bare gress spisende dyr på gårdene som ku, okse og sau, samt fjærkre. Grisen var ennå ikke kommet. Dette pga at grisen spiste samme mat som menneskene. Så kommer poteten og grisen får mat. Men grisen var veldig status. For å lage medister og farse var dette mye arbeid. Julemiddagen var derfor veldig eksklusiv med ribbe og medister og det er en arv vi har i dag. Da kjøttkverna kom på 1900 tallet ble farse mat mer vanlig og grisen ble en del av søndagsmiddagen.

Ivar Åsen sier: Hvis du drikker øl lat som det er vin. Hvis du spiser kalv lat som det er svin.

Norsk husmanskost blir ofte brukt som betegnelse på dagligdagse middager som kjøttkaker, flesk og duppe etc. Men dette er feil. En norsk husmann var arbeider på gården og de fikk velling og sild. Svensk husmann derimot var han som eide gården og der vanket det koteletter og kjøttkaker.

Søndagsmiddagen er fortsatt en tradisjon i Norden og Tyskland. I Frankrike har man søndags lunch. England har også søndagsmiddag som de kaller «Sunday roast». Dette er roastbiff som de setter i ovnen før de går i kirken så er den ferdig når de kommer hjem. Ifølge kristendommen holder jødene sabbaten hellig. Den er fra solnedgang fredag til solnedgang lørdag. Tvn stenges, mobiltelefoner legges bort og man samles rundt bordet til et festmåltid. Muslimer tar dette på fredagen.

Så i 1968 kom 5 dagers uke så lørdagskosen ble flyttet til fredagen. På 2000 tallet snek det seg inn en ny mattradisjon TACO. Fredagstaco ble da et begrep. Men skal man  samle familien og venner til et dekket bord med vellaget mat så holder søndagsmiddagen fortsatt stand.

Hvem sier NEI til dette

Det går sikkert greit med litt vin til søndagsmiddagen

Denne gangen var vi så heldige å ha forfatter Leif-Runar Forsth på besøk. Han hadde kalt sitt foredrag «Hans Nielsen Hauge- gründer og bedriftsleder». Han har skrevet boken « Et liv i lys og mørke-Gåten Hans Nielsen Hauge « sammen med forfatter Jørn Bue Olsen.

Hvorfor denne interessen for Hans Nielsen Hauge (HNH)?  HNH var en fattig bondegutt født på gården Hauge i Tune prestegjeld, nord for Fredrikstad 3. april 1771. Da han var 13 år holdt han på å drukne. Dette preget han, og han ble ertet for sitt tungsinn og «tåplighet». Fredrikstad på den tid var syndens by. Det var stor forskjell på fattige og rike. Med militær garnisonsfolegning trakk den til seg prostituerte som resulterte i mange «lausunger» og fattigdom. Men det var også store økonomiske omveltninger med den industrielle tidsalderen. Etter at HNH ble konfirmert i 16 års alderen begynte han å dyrke jord, satt opp 7 bikuber, kjøpte og solgte litt forskjellig, kjøtt skjærer i Fredrikstad og som lensmannsdreng (orket ikke å ta den siste kua fra fattigfolk). Men det var også mye fyll og syndige tanker (gjerninger)

Men så den 5. april 1796 fikk han en åpenbaring. Noen kaller det Norgeshistoriens viktigste dag. Dette var så sterkt og personlig at det tok 20 år før han turte å skrive om det. Dette var starten på en viktig epoke i Norsk historie. Han slo tilfeldig opp i Bibelen og der stod det: «Dere skal elske hverandre. Slik jeg elsket dere skal dere elske hverandre». Dette la grunnen for og var ledesnoren i hele han gjerning. Lederskap i kjærlighet. Han startet nå sin misjonsgjerning og reiste rundt i hele landet som predikant. Han var også forfatter og skrev over 30 bøker. Han var datidens mest leste forfatter. (opplag 200.000). Han startet også en massiv lese og skriveopplæring. Dette ble også starten på en demokratibevegelse, Haugianerne. Dette var venner/lesere av Bibelen, salmebok og Pontoppidans «huspostill», samt Hauges sedler. Dette var forløperen til demokrati/velferdsstat. Med sin visjon om kjærlighet og høy etisk standard også i arbeidslivet var han med å starte mange lønnsomme bedrifter. Han ville at disse skulle eies av felleskapet, men det gikk imot loven så det ble til at det var en eier, men bedriften opptrådde allikevel som et fellesskap. Hauges økonomiske reformbevegelse var en trussel mot det norske handels- og rederaristokrati. Hans fremste motstander var den dansk- norske regjering med statsminister og konge i spissen. HNH skulle stoppes med alle midler. Han gikk derfor inn og ut av fengsel. Han var fengslet fra 1804 til 1814. Han ble holdt inne mens de prøvde å få noe på han. De mente at han beriket seg selv og hadde en hemmelig kasse.  For å kunne reise rundt måtte man på den tiden ha pass. Hauge hadde dette, men ble allikevel tatt for løsgjengeri. Foruten å være predikant var han også serie-gründer, industriherre, reder, finansmann, forfatter/forlegger og kjøpmann. Han etablerte over 30 bedrifter opp langs hele norskekysten og var behjelpelig med oppstart av mange flere (100+). De fleste av disse av Haugianere. Mange av riksdagsmennene på Eidsvoll i 1814 var Haugianere. 

Noen store Hauge bedrifter:

Ser vi på dagens moderne bedrifter finner vi mye likhetstrekk med HNH

Felles eierskap

Å tjene menneske ( er å tjene Gud)

Likhet og likeverd

Forvalteransvaret

Brorskap og nestekjærlighet

Ansvarlig lederskap.

HNH var også musikalsk og sang og komponerte. Da han døde, 29. mars 1824 på Bredtvet gård, var han bare skyggen av seg selv. Fengselsoppholdene hadde tatt for hardt på.

En stor takk til Leif Runar Forsth. En sprek pensjonist med norgesrekord i markløft i sin klasse. 135 kg !!!!

Trond hadde 3 min.  Han reflekterte over handelshøyskoler. Hvem er best? I Norge står det kanskje mellom Handelshøyskolen i Bergen og BI. I USA står det mellom Harvard og Wharton. De fleste av oss har kanskje ikke hørt om Wharton engang. Wharton ligger i Pennsylvania og har hatt elever som Warren Buffet, Donald Trump, Elon Musk, Nicolai Tangen og Trond Wurschmidt jr. bl.a. Financial Times har kåret Wharton som #1. Kriteriet var hva man fikk i begynner lønn etter utdannelsen. Harvard + 1M. Wharton 2,5M. Trond hadde sagt til sine sønner at han skulle betale for deres utdannelse da den tid kom. Lille Trond kom og sa at han gjerne ville ta en to års utdannelse innen økonomi på Wharton. Dette var 20 år siden og allerede den gangen var skolepengene lik en fin tre roms leilighet. Nicolai Tangen og frue har donert et bygg til Wharton University of Pennsylvania, Tangen Hall. 70.000 sf. Ft. !! Har man gått på Wharton har man venner og kontakter for hele livet. Trond jr. fikk en hyggelig invitasjon fra DnB her forleden til et uformelt møte med Tangen..

Han ble også invitert til Underhuset i England før Brexit for å gi et 15 min.  innspill på hvilken innvirkning Brexit kunne få for biz. med Europa. Dessverre ble en av hans spådommer riktig. Et firma som de, Confecta, hadde kjøpt sjokoladepulver fra i over 40 år er nå konkurs. Trond hadde også noe uoppgjort i Asia som så ut til å bli vanskelig å få løst. Via en Wharton kontakt der nede fikk de satt opp et møte og ting løste seg raskt til alles tilfredshet.

Til dagens foredrag om Pensjonist Forbundet hadde vi vært så heldig å få Harald Norman, general sekretær på nasjonalt nivå noe som har vært i 18 år. Pensjonistforbundet er en landsdekkende og partipolitisk uavhengig organisasjon som skal ivareta interessene til pensjonister fra offentlig og privat virksomhet. Den ble stiftet i Sarpsborg i 1951 og har hovedkontor i Oslo. De har i dag 250.000 medlemmer bland 1 million pensjonister.

Folketrygden er egentlig forutsigbar. Det er allerede innbetalt lønn- 40 milliarder. Av pensjonister i dag er det ca. 90% som ikke er til noen belastning, mens 10% trenger hjelp. Det er en kjensgjerning at vi blir eldre og eldre og lever lenger. Etter røykeloven ble innført og 5 om dagen konseptet introdusert har man sett at vi har blitt friskere. Det er nå blitt vanligere med en fire generasjonsfamilie. Det blir ikke flere eldre, men færre yngre. Det er for lite sykehjem og omsorgsboliger, så de som er utskrivningsklare på sykehus blir plassert i kø for å komme inn og opptar isteden sykehusplasser. Det må også motiveres for å jobbe i omsorg med konkurranse dyktige lønninger og 100% stillinger. Det bør også bli et egenandel system for tannhelse som det er for leger. Minstepensjonister kvier seg for store tannlegeregninger. Med en 0,35%økning i skatt kan dette innføres. Med 150 milliarder i overskudd på olje og gass kan avkastningen av dette hjelpe. Lønnsøkningen for pensjonister står også i fokus. Den skal i prinsippet være den generelle kalkulerte lønnsveksten + generell økning i prisvekst delt på 2. Altså 50% i gjennomsnitt. Men det vist seg at et år ble det 1,1% forskjell mellom estimert og reell vekst. Dette utgjorde 2,1 milliarder som pensjonistene ble lurt for. Samordningen som ble innført for tjenestepensjon viser seg at er du født mellom 1946 og 1954 og ønsker å jobbe lenger kan du risikere å miste pensjon. Det snakkes også om å gi skatte lette til pensjonistene, men er du minstepensjonist og ikke betaler skatt så gir dette ikke noe i heletatt. 10% av 0 er fortsatt 0. En ting som er positivt er at de har fått igjennom hva som kalles : Den Kulturellespaserstokk. Dette er til prosjekter for økt livsglede for eldre. Dette gir en mulighet for å søke kommunen om tilskudd utenom annen offentlig finansiering.

Pensjonistforbundet jobber for mange gode saker og vi ønsker dem lykke til. Medlemskontingenten er bar kr.450.

Presidenten åpnet møte som vanlig. Terje ble gratulert med bursdagen. Vi hadde to gjester denne gangen. Tomas Myra som vi kjenner og Nils Ove hadde med seg en venn, Finn Nybakke.

Bjørn hadde 3 min. Han fortalte at han hadde kjent trykk i brystet, men gikk på bowlingen som vanlig. Men om kvelden ble det litt verre så han ringte 113. Ambulansen kom og de var hos han en time og tok forskjellige prøver. Til slutt ble han kjørt til A Hus. Der tok de ultralyd og kunne heldigvis konstatere at det ikke var noe infarkt denne gangen. De mente det kunne være noe muskulært. Så han dro på treningen på SATS dagen etter som vanlig for å ta dagens økt og treffe gutta. Denne dagen var litt spesiell for NRK skulle lage en times opptak. Og som vanlig var det kaffe med gutta etterpå. Denne sosiale delen er noe som blir satt stor pris på. Burde være noe å tenke på også for ungdommen etter en treningsøkt. Sette seg ned og ta en prat og en brus skaper samhold og venner. For de som måtte lure på hvordan formen er i dag så er han helt fin. Heldigvis.

Igjen så var vi så heldige å ha Thor Gotaas på besøk. Sist han var hos oss så skulle han fortelle om Oddvar Brå. Det var rett etter at Ole Ellefsæter var gått bort så det ble fortalt om han isteden. Men nå skulle det dreie seg om Oddvar. Thor har skrevet en bok om Oddvar som ble utgitt i 2018. Oddvar Brå—Et skiløper liv. Oddvar er født 16. mars i 1951. Da hans mor, Oline, gikk gravid, hun var bare 17 år, falt hun en dag på isen noe som gjorde at fødselen startet 2 mnd for tidlig. Dette ble veldig kritisk og de første 14 dagene stod det om livet. Men det gikk bra. Oddvar pleier å si at han ikke var født for tidlig, bare lagd fortidig. Moren var tross alt bare 17 år. Oddvar kjente aldri bestemoren sin, Borghild. Oline har bare fortalt om henne. Borghild ble kastet ut fra den familien hun jobbet hos. Da hun ble gravid med Oline var hun ikke gift så Oline ble en såkalt lausunge. Det var ikke så akseptert på den tiden. Men Borghild kjente Oddvar gjennom TV og aviser. På sykehjemmet der hun bodde var veggene tapetsert med bilder og utklipp av Oddvar. Hun hadde til og med vært tilskuer ved en premieutdeling, men ikke gitt seg til kjenne. Faren, Birger, var tømmerhugger og en fåmælt mann. Han var også en habil skiløper og gikk sammen med Ivar Odd Formo. Dette inspirerte Oddvar og i en alder av 12 år bestemte han seg for at han skulle bli verdens beste skiløper. Så da han tok gull i VM i 1982 gratulerte faren han for første og siste gang. Ivar Formo og Oddvar var ikke bare konkurrenter, men også gode venner. Han reiste også til Oslo for å trene med Ivar. Ivar var den eneste av langrennsløperene som hadde artium. De andre var stort sett tømmerhuggere. Odvar var sponset av bestefaren. Han gikk på Landsem ski, hadde Sparta staver og Odlo treningstøy. Han var en beskjeden kar. De andre hadde fabrikk spons både på ski og utstyr. Så i 1973 var han i verdenstoppen og var en av verdens beste. Da ble han inviter til Østeriket for et møte med Fisher for å teste ut deres ski. Etter å ha brukt dem i et par renn var han ikke fornøyd. Han rev i stykker kontrakten og gikk på Landsem ski hele livet.

Forteller med innlevelse

Oddvar var med i ski toppen fra OL i 1972 hvor han var flaggbærer i Sapporo, mens hans store gjennombrudd kom først i VM i Oslo 1982. Da vant han 15 km på tiden 38.52.5 ( atidens raskeste 15 km). Så var det den dramatiske stafetten 25. februar, hvor han i duell med Aleksandr Zavjalov brakk staven på siste etappe. Det viste seg at senere at det var Zavjalov som faktisk brakk staven hans. Som flaks var så var Terje Bogen like ved og hoppet over gjerde med en ny stav. Bogen hadde ikke lov å være der. Han hadde fått sneket seg til en akkreditering til Kneissl som ikke var hentet. Den brukne staven (147,5 cm)er nå på museum. Alle kjenner vel til uttrykket «Hvor var du da Brå brakk staven?».

I 1984 fikk Brå astma og trappet litt ned. Siste 5 mil i Kollen gikk han i 1991. Han var da 40 år og ble nummer 16. Ved lanseringen av Thors bok dro de på turne og holdt 87 foredrag. De var også invitert til Arvika og tenkte at det ble vel et lite koselig møte, men da de kom frem var lokalet  stapp fult med bare ståplasser igjen.

Brå ble tildelt Morgenbladets gullmedalje i 1973, Holmenkollmedaljen og Olavstatuetten i 1975 og i Egebergs Ærespris i 1987. Brå spilte seg selv i episoden «Allværsjakka» i humorserien Uti vår hage 2 på NRK 1 28. februar 2008.

Under en kosetur på rulleski i Kollen 2020 ble Brå tatt igjen av en ung gutt som gikk forbi. Han bestemte seg for å holde følge og da de stoppet sa gutten at han syntes han var god og om han trente mye. Da svarte Oddvar :»Har gått en del på ski, ja»

Og som sedvane en liten påskjønnelse

12/1

Presidenten åpnet møte og ønsket dagens foredragsholder Tore Eriksen velkommen.

Knut Alf hadde 3 min. Han fortalte at 2022 hadde vært et meget dårlig år for han. Annus Horribilis mildt sagt. Det begynte med at han fikk hjerteinfarkt 2. januar. Ble stentet og kom seg etter hvert. Så 18. januar ble det påvist tarmkreft. Han ble operert, men uheldigvis ble en nerve i ryggen kuttet av, noe som gjorde at han ble ustø og falt mye. En gang baklengs ned trappen hjemme. Det kunne godt virkelig galt. For om dette ikke var nok toppet det hele seg med Covid. Via en transportør hadde han fått kontakt med en agent i Tyskland som skulle ta deler av det Europeiske markedet for Sous vide produktene fra Kina. Men dette viste seg og være en dårlig deal. Han betalte hverken toll eller mva. Covid hadde også gjort at Kina ikke kunne levere som avtalt. Dette gjorde at Amazon kom med en straffeavgift for at lageret ikke ble benyttet og det ikke var leveranser. Men Knut Alf var ved godt mot. Ting så lysere ut og det var penger i banken.

Tore Eriksen hadde valgt å kalle sitt innlegg: «Hvem bestemmer i den økonomiske politikken- fagfolk eller politikere?» Tore har 36 år bak seg i Finansdepartementet og har sett mange statsråder komme og gå. Men det konstitusjonelle forhold er altid det samme. Stortinget bestemmer. Regjeringen utgår fra Stortinget og må følge det de sier. Frem til 1961 hadde det bestandig vært en flertallregjering stort sett med Arbeiderpartiet. Da så det ut som om embetsverket og departementene også tilhørte Arbeiderpartiet. Men så i 1963 ble det mistillit til regjeringen pga King Bay ulykken på Svalbard hvor 21 personer mistet livet. John Lyng dannet ny regjering, men satt ikke lenger enn 14 dager. Dette banet allikevel vei for at en borgerlig regjering ikke var utenkelig som igjen gjorde at Per Borten ble statsminister i 1965. Det var borgerlig regjering frem til 1971. Mønsteret var nå blitt at det kunne bli både flertalls regjering og mindretalls regjering. Embetsverket måtte nå omstille seg etter hvilken statsråd som kom. Mistillit kan gjøres både mot regjeringen eller en statsråd. Regjeringen kan gå av hvis den ikke får flertall på Stortinget. Regjeringen kan derfor gå av hvis den blir tvunget, velger det selv eller bli stemt ut. Stortinget kjenner ikke embetsverket, bare Statsråden. Kontrollkomiteen kan kalle inn Statsråden hvis det trengs. Eksempler på regjeringer som går av er regjeringen Bratteli p.g.a. EU valget i 1972. Jaglands 36,9% uttalelse ved valget i 1997 hvor han trakk seg..

Departementene har underliggende etater. Finansdepartementet har f.eks. Tolletaten, Skatteetaten, samt Finanstilsynet og Folketrygdfondet. For nye Statsråder er det vanskelig å ha ansvar /oversikt for alle etatene. Statssekretærene er der for å hjelpe dem. Finansdepartementet har 5 statssekretærer. Norges Bank ligger under Sentralbanken. Departementsrådet er den høyeste faste embedsmann/kvinne i et departement under sjefen, Statsråden. I finansdepartementet heter det nå Finansråd. Det er den stillingen som gir råd til Finansministeren.

Ved en flerpartiregjering vil alle ha en statssekretær. Departementene skal ikke brukes til partipolitisk arbeid. Embetsverket skal ikke blande seg inn i partipolitikk. Embetsverket skal hjelpe Statsråden så godt det lar seg gjøre for hans jobb. Norsk politikk er preget av kontinuitet, men allikevel er det Finansdepartementet som bestemmer. Det skal være samspill mellom politikere og embetsverk.

I memoar litteraturen blir ofte departementene utpekt som de som var brems for at en statsråd ikke fikk utført alt det de ønsket.

Presidenten åpnet møte og ønsket alle et riktig godt nytt år.

Jan hadde 3 min. og fortalte om en fjern fetter på sin kones side. De hadde ikke hatt kontakt på lenge. Så fikk hun plutselig en telefon hvor hun fikk vite at denne fetteren var innlagt på Bærum Sykehus. Som eneste gjenlevende slektning dro de ut dit. Det viste seg at fetteren hadde falt stygt hjemme og var blitt liggende flere dager hjelpeløs i gangen. Han bor i egen villa på Haslum. Naboene hadde sett at det ikke hadde vært noen aktivitet i huset hans idet kjøkkengardinene var trukket for og utelyset sto på hele tiden. De ringte en bekymringsmelding til politiet som brøt seg inn og fant ham liggende på gulvet. Han var rimelig oppslått. Han bli etter all sannsynlighet pleietrengende og vil selv over i en omsorgsbolig. Så dette betyr at Jan og Bente nå får en pasient som trenger besøk og en villa som må ryddes og selges. Dette var uventet, men det skal sies at i hans testamente er Bente oppført.

Vi hadde igjen gleden av å ha Tomas Myra fra Røde Kors på besøk. Han vet å holde seg i form. Siden sist hadde han blitt Europamester i Brasiliansk jiu-jitsu for seniorer. Vi gratulerer.

 Denne gangen hadde han kalt sitt innlegg: Utenforskap og ensomhet. Tomas jobber i dag for Røde Kors med ettervern og for Kirken Bymisjon med psykiatri. Dessverre ser vi i dag at det blir flere som få dårligere råd og kan karakteriseres som fattige. Det er også flere som er enslige. Disse sammen med uføre har lett for å falle utenfor «det gode selskap». På Fattighuset ser man nå også flere enslige mødre som kommer sammen med de fattige for å få hjelp. Spesielt matkasser som en hjelp i hverdagen. Tidligere så snakket man om tiggere og løs fanter. Man kunne se disse sitte over alt og tigge etter penger.  Etter hvert ble det mest narkomane som satt og tigget. Disse ser man nesten ikke lenger. De har fått en verdighet og kan i dag selge =OSLO for å få en liten inntekt. De som tigger i dag, er mest utlendinger som neste er organiserte.

For barn kan dårlig økonomi føre til utenforskap. Særlig også hvis det er bare en forelder. Det koster å gå i bursdager og har man ikke den rette mobilen eller den rette jakken er det lett for ikke å bli med i gjengen. Bare det å være med i en idrett er ikke gitt for alle. Det har dessverre der også begynt å koste mye penger. Medlemskontingenter som skal dekke trenere, utstyr som må skaffes, deltagelse på cuper og konkurranser koster. Ikke alle har råd til dette. I idretten er det blitt mangel på dugnadsånd så de som ikke får bli med kan fort bli satt utenfor og da kan flukten til andre negative aktiviteter være kort. Det er derfor viktig at alle bør kunne få det samme tilbudet og muligheter. Kosten for dette bør komme inn i statlige og kommunale budsjetter.

Som vanlig fikk foredragsholderen en liten påskjønnelse.

Så var det duket for årets juleavslutning. Klubbtjenesten hadde dekket hyggelige bord. Karl-Petter kom med juletalerken og julekaker og lettøl.

President Per Birger ønsket alle hjertelig velkommen. Da alle hadde satt seg ble jule evangeliet lest og vi sang Deilig Er Jorden. Praten gikk livlig og alle koste seg med maten.

Juleavslutningens høydepunkt er den store utlodningen. Alle hadde tatt med seg to gaver hvorav en skulle være av litt verdi. Loddsalget gikk strykende og kasserer Olav var godt fornøyd med tilskuddet til kassen. Den store vinneren i dagens lotteri og som stakk av med flest gevinster var Terje.

Et meget rikholdig gavebord 

Alle hadde hatt ett meget hyggelig møte og ønsket hverandre god jul.

Per B. åpnet møtet og gratulerte Kristian med dagen som kom 10. desember. Han fortalte også at hver tirsdag er det gratis orgelkonsert i Sagene Kirke kl 12-13. Siste tirsdag i mnd er det Bach som blir fremført.

Svein hadde 3 min. og fortalte sin lille historie om opplevelser med sitt innkjøp av pulsklokke. Han har sett behov for å kunne sjekke pulsen og bestemte seg derfor at en pulsklokke var løsningen. Turen gikk til Power. Der så han en han likte, men fikk beskjed at den ikke var ladet så han kunne ikke se funksjonene på den. Neste som han kiket på var ladet, men den mente ekspeditøren ikke var så bra. Han ville selge noe som var dyrere. Det ble ikke noe klokkekjøp på Power. Intersport var neste besøk, men de hadde ikke klokker. Så gikk turen til Elkjøp. De hadde flere forskjellige, men ingen som kunne noe om klokker !. Så stakk han innom Elon på Lambertseter. Der traff han en meget hyggelig kar som viste frem og forklarte flere forskjellige klokker. En fornøyd Svein gikk ut med ny klokke på armen. Service er tydeligvis noe som mangler i flere butikker. Som avslutning fortalte han om sin nye bruktbil han hadde kjøpt i Spania. Etter noen dager oppstod det en liten feil som han ville ha fikset. Kjørte tilbake til forhandleren som velvillig skulle se på feilen neste dag. Han beholdt bilen hos seg og kjørte Svein hjem. Da han spurte når han skulle hente bilen dagen etter fikk han den glade beskjeden, «Nei, den leverer vi hjem til deg!». Noen har lært.

 Valgkomiteen presenterte så sin innstilling for styret 2023-2024

President:          Per Armand Numme

Ink. President:   Nils Ove Bredvold

Past President:  Per Birger Evensen

Sekretær:           Knut Strøm-Larsen

Kasserer:            Olav L. Moe

Revisor:               Knut Strøm-Larsen

Disse har sagt ja, så valget ble applaudert.

Nils Ove fortalte et med 3 barn og noen deltidsjobber kunne det kanskje bli noen konflikter enkelte torsdager, men skulle selvsagt gjøre sitt beste. Derimot syntes han at titlene som blir brukt i Rotary er litt pompøse. President, guvernør etc. hører kanskje fortiden til. Men disse er innarbeidet i Rotary så han får gjerne ta det opp på distriktsamlingen.

Karl -Petter hadde 3 min.  Han har 4 barn og 23,5 barnebarn. Det er en oppgave i seg selv og huske alle navn. Han tenker da på hav det står i hans favoritt bok: Glade Gubber (beskrevet tidligere)

Ikke alle vil gjøre det samme som deg. Tenk Fremover. Nå for tiden er jo min tid og er jo i dag.  Barnebarna på 12-18 år spør: Hvordan var de på din tid ? Da du var ung. Dette husker han, men alle navn….

Dagens foredrag var ved Per Armand. Han hadde kalt det:

Prosjekter i Prishtina- Kosovo og Albania

Som vi all kjenner til har Per A vært involvert i mange interessante og rare prosjekter. Dette startet med Fatmir  ZYMBERAI. Han kom til Norge som flyktning fra Kosovo i 1980, 19 år gammel. Han hadde søkt mange forskjellige jobber og kom til Per i 1982 og søkte jobb. Han gjorde et godt inntrykk og ble ansatt i byggefirmaet som alt mulig mann. Feide gulv og ryddet på byggeplassen for Rørsystemer på Furuset. Han var energisk og tiltakslysten så det gikk ikke lang tid før formannen kom og spurte om han ikke kunne kjøpe inn noe utstyr til han. Han kunne brukes til det meste. I mellomtiden kom også hans brødre, Gani og Bedri Simeray. Fatmir var hos Per frem til 1988.

Broren Gani var fagutdannet som maler, men jobbet også som altmuligmann som broren. Gani var den strukturerte, ryddige og mer administrativt anlagte. Så i 1989 startet brødrene Malerservice. I tillegg til maling utførte de også mur, puss og flis arbeide. Etter 12 år var de blitt Oslos største malerfirma med 400 ansatte/engasjerte som underentreprenører. At noen fra Kosovo skulle kunne drive et firma på denne måten ble ikke sett på som renhårig av konkurrenter så en dag troppet skattevesenet opp med 20 mann og beslagla PC’er og regnskap. Malerservices underleverandører var forespurt om de var mva registrerte og hadde bekreftet dette. At noen allikevel ikke var det var ikke Malerservice plikt i å undersøke. De fikk et skattekrav på 12 mil, noe de bestred. Etter 13 år i rettssystemet  ble de frikjent, men var konkurs for lenge siden.

I 1996 kom Fatmir i kontakt med Jysk gjennom maleoppdrag. Jysk konseptet var noe som passet godt inn i Kosovo. Lave priser, bra design og stort utvalg. Fatmir fikk da ideen om å starte opp Jysk i Kosovo i et eget bygg, men hadde ikke greid å skaffe finansering. Han kom en søndag til Per med problemet og i løpet av søndagen hadde de greid å skrive en komplett søknad, som førte til at han fikk låne penger i Sparebanken, hvor han var kunde. Dermed kunne han bygge et 2300m2 bygg i Prishtina. Dette ble hans første etablering. Dette gikk over all forventning og i dag har Fatmir 17 Jysk fortetninger i Kosovo, Makedonia, Albania og Montenegro. Han er nå Kosovos rikeste mann.

Så i 1998 1999 gikk Serbia til angrep på Kosovo og myrdet for fote, for at kosovoserbere skulle overta Kosovo. De var militært overlegne. Fatmir ble en av geriljalederne med formål og samle inn penger til geriljaen «Word wide», på både lovlige og andre måter. (Nesten 1/3 av kosovoalbanske og albanske menn jobbet i utlandet) Pengene skulle brukes til våpen og andre nødvendige forsyninger. Fatmir ble med lederne i Kosovo til Washington for å be USA / Nato om hjelp. Nato grep inn og dermed var krigen vunnet etter relativ kort tid.

Et annet prosjekt som Per ble involvert i var Hospital for langtidssyke. Det ville være billigere for Staten og sende pasienter til utlandet enn at de skulle oppta sengeplasser i Norge. Sarande i Albania hadde klima, bygg og kostnadsnivå som passet. Etter et møte med innenriksministeren / Kristelig Folkeparti / Albania ble det startet et prosjekt. Fatmir, sjefslegen ved Universitetssykehuset og et entreprenørfirma fikk tilbudt et bygg for en bagatell fra staten for å etablere sykehus for pasienter med behov for langtidsbehandling. Men så viste det seg at Ullevål og Rikshospitalet allerede hadde inngått en 5 års kontrakt med andre. Det hadde man ikke tålmodighet til å vente på.

Import av reker fra Norge.

Dette skulle man tro ikke var noe biz, men det ligger en fabrikk i Dürre på kysten av Albania som piller og selger reker. Fangsten i havet utenfor var begynt å bli dårlig så her var det kanskje en mulighet. Uheldigvis hadde Norge solgt ut hele overskuddslageret av reker til Kina kort før, og det var på 3-4000 tonn. Fangstene i Østen var også blitt mindre så etterspørselen økte og det ble dyre anbud på fangstene, og Albania ble ikke prioritert. Fabrikken var egentlig ute etter skallet på rekene, for å selge det videre til medisinsk industri hvor prisene var økt kraftig.

Best Western   Prishtina

Fatmir var medeier i byggingen av et stort hotel i Prishtina. Det viste seg at det var vanskelig å få kontrakt med de internasjonale kjedene, som ikke prioriterte byen, pga det lave folketallet. Etter litt diskusjon ble det enighet om å satse på BEST WESTERN som hadde avdelingskontor i Wien for det gamle Yugoslavia. Pers jobb var å ordne avtale med Best Western opp mot bygget som var under bygging. Etter samtaler med den kvinnelige sjefen i Wien, så dette ut til å gå bra. Imidlertid ville Adreian, som var hovedaksjonær, ha avtale på konseptet med 5 stjerner med det dyreste av alt. Til det avgjørende møtet i Wien fikk Per influensa og kunne ikke komme og Best Western trakk seg fra prosjektet. I dag er det leiligheter i bygget.

Destinasjon Kosovo   Prishtina Mall

Dette var det største prosjektet han var med på.  Prishtina Mall er tegnet av anerikanske arkitekter, og eierne er Mike Pugh og Fatmir.

Mike Pugh

Det startet med at Per fikk en telefon fredag 20. mai i 2005 fra Fatmir. «Kan du lage en businesplan  for et stort prosjekt på en uke og hva skal du ha i betaling ?»  «Når» spurte han. «Vi henter deg søndag morgen, og du drar hjem neste lørdag.» Etter en halv time ringte ham tilbake og sa det var greit, og bad om €5000 og alt ellers betalt. Søndag kveld var han på plass i Prishtina. Prosjektet dekket et helt kvartal og var på 271.000 kvm. 2 kjøpesentre, stort hotel og kontorbygg. 6 etasjer under bakken og 35 etasjer i to tårn. Mannen bak prosjektet, Ed, eller Mr. Money, som han ble kalt hadde satste mye på prosjektet så Per måtte jobbe ganske hardt, for han måtte ha planen klar i forbindelse med finansieringsmøte med Raiffeisen Bank påfølgende mandag.

Per fikk oppdrag som rådgiver for eierne i forbindelse med entreprisekontrakt med entreprenører og byggeledere våren 2019. Prosjektet er finansiert av Verdensbanken og skulle vært klart til åpning september 2021, men pga corona ble det 18 mnd. forsinket , men er planlagt åpnet 9. mars 2023. Per har allerede kjøpt flybilletter. Et tilsvarende prosjekt vil ha kostet €75000 pr. mnd i Norge mot €20000 i Kosovo

Dagens 3 min var ved Knut S. I begynnelsen av året hadde han blitt tungpustet og var til kontroll. Etter en hjerteutredning på Ullevål ble det konstatert at en hjerteklaff var dårlig og det ble planlagt operasjon 24/2. Men da kom coronaen igjen så det ble utsatt. Den 4/4 ble han operert med en åpen hjerte operasjon. Men han fikk hjerteflimmer og måtte tilbake på kontroll og skulle settes opp til el konvertering. Imidlertid så økte pulsen og hvile puls var 130. Så var det inn igjen. Han var satt på venteliste for el konvertering og fikk beskjed at han skulle slutte med blodfortynnende. 11/10 var det klart for konverteringen, men den gang ei… det var feil at han skulle ha sluttet med blodfortynnende. Ut igjen og starte med medisiner. 7/11 inn igjen med det resultat at han fikk en midlertidig pacemaker. 16/11 for å få en fast pacemaker, men den var ikke kommet så det var ut igjen den 17/11. Så 21/11 fikk han fast pacemaker. 8/12 er det ny kontroll og venteliste for neste konvertering. Konklusjon: Ullevål er kanskje litt dårlig på logistikk.

Nils Ove hadde dagens foredrag med tittel : Fellesslakteriet  110 år på Løren.

Fellesslakteriet ble grunnlagt i 1911 som et andelsslakteri på Løren som den gang var landsbygda. Men Løren lå strategisk til   nær Kristiania Torg og like ved jernbanelinjen mellom Grefsen og Alnabru. FS grunnlegger var Søren Berg. Han var opprinnelig fra Nord-Odal, meierieier og bonde i Hof i Solør og var den store ildsjelen bak og Fellesslakteriets egentlige stifter. Han var medlem av styret fram til sin død i 1919. Han var kjent langt utenfor landets grenser for sin fremragende avl på Yorkshire-griser. Den første styreformann var Mathiesen på Linderud Gård.

Allerede i starten var FS en foregangsbedrift. Med Henry Fords ide om serieproduksjon ble de slaktede grisene hengt opp etter hverandre for partering.

Direktør Carl Lütcherat (til venstre) i nedskjæringsavdelingen. Han var den drivende kraft i utviklingen av FS.

FS var også tidlig ute med foredling av produkter og foruten slakteri ble det pølsefabrikk, kjøtthermetikk, talg-og fettsmelteri hudsalteri og tarmrenseri. 50% av omsetningen kom fra tilleggsproduksjon. Bøndene fraktet dyrene sine helt fra Nordland til Løren med tog. Som Norges første samvirkeslakteri viser bare hvor markedsorientert bøndene var. 9000 bønder fra Nord- og Sør-Trøndelag sendte med jamne mellomrom slaktedyra med tog til Løren. Å levere dyr til slakt var en høytidelig handling der dyrepassere og bønder med kortest vei stilte i dress med hvit skjorte og slips for å matche direktøren. 

Da dyra var slaktet ble skrotter, pølser og andre kjøttvarer fraktet med hest til kjøtthandlere i hele byen. Dårlige lagringsforhold gjorde at hermetikk var den store kjøttkategorien helt frem til 50 tallet. FS viste tidlig at markedsføring og reklame var viktig. De fikk Grand Prix utmerkelse på verdensutstillingen i Oslo og Barcelona.

I 20002 fikk de også pris for sin Rollerburger. De sponset Roald Amundsen, norske deltagere i tidlig Rally Monte Carlo, og Himalaya ekspedisjonen i 1950 med hermetikk. FS salgsorganisasjon dekket hele landet.

Men ikke all reklame var like heldig

I 1939 ble de tilsluttet Norges Kjøtt-og Fleskesentral som i 1969 ble Gilde Norsk Kjøtt. Gilde ble beste varemerke i 1996. Så i 2006 ble det sammenslåing med Prior til det vi i dag kjenner som Nortura.

Det startet i 1911 med 15.000 medlemmer som raskt vokste og i 1921 var det blitt 85.000.

Norturas formål:

A omsette medlemmenes slakt, egg, livdyr og ull slik at  medlemmene får det best mulige økonomiske resultat av sin husdyrproduksjon på kort og lang sikt.

Per Birger åpnet møtet, men måtte forlate tidlig pga han hadde hatt en vannlekkasje. Per Armand tok derfor over. Finn ble gratulert med fødselsdagen 13. november. Per A hadde også 3 min. Han fortalte om en handletur til Gøteborg i 1953 som han husker svært godt. Han hadde fått 5 kr. som han kunne handle for. I et utstillings vindu så han en flott flanellsskjorte i brunt og sort som var satt med til halv pris og kostet nå kr. 1,85. (fargene var ikke så populærere rett etter krigen!) Han var meget fornøyd med skjorten som han siden brukte hele tiden på folkeskolen. I 1953 var statsbudsjettet på 4 milliarder. En bolig kostet i gjennomsnitt kr.12000. I dag er statsbudsjettet 200X større, en bolig 300X dyrere og hans skjorte ville kostet 100X mere. Noe å tenke på.

Igjen var vi så heldige å ha Tor Steig på besøk som ville gi oss sine betraktninger på det reviderte statsbudsjettet. Han kalte det et verken eller budsjett. Det er estimert en prisøkning på 2,8% og en lønnsvekst på 4,2% . Arbeidsledigheten skal fortsatt være lav. Pengemarkedsrente ligg rundt 3,7%. Dette er veldig optimistisk, og han tro at alt dette kommer til å øke.

En alltid engasjer Tor Steig

Vi ble igjen minnet om hvor mye en milliard kroner er!  Om man stanser ut en krone i sekundet vil det ta 32,5 år å få en milliard.

Budsjettet for neste år er på 1648 milliarder som staten vil bruke. Det er ment at det skal være trygghet og rettferdig fordeling. Men dette betyr bare økt skatt. Høyere formueskatt, mer skatt på aksjer og utbytteskatt. Boligskatten økes også på boliger med en verdsettelse over 10 mil.  

Verdsettelsen av boliger beregnes med 25% av markedsverdi under 10 mil og 50% av markedsverdi over 10 mil. Sparing i egenbolig med flytende rente på lån og spotpris på strøm er i dag mest gunstig.

Statens Pensjonsfond Utland, eller oljefondet som vi kaller det, er i dag 12500 milliarder. Dette er 18 milliarder lavere enn i fjor. Handlingsregelen som skulle gi 4% av realavkastningen av oljefondet er satt ned til 3% og har gitt 15-20 milliarder som skulle brukes for å dekke opp underskuddet i statsbudsjettet. Men i august var det minus 30 milliarder. Hva gjør man da… øker arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750.000. Men den største skatteøkningen er den planlagte grunnrenteskatten på oppdrettsnæringen.

Under bankkrisen i 1990 gikk bla. Kreditkassen konkurs og alle aksjene ble nullet ut. Her tapte oppdrettsnæringen store verdier. Tor hadde gitt dåpsgave til sine barn i form av aksjer i Folkets Bank, Kreditkassen eller Kassa på folkemunne. Disse finn null verdi. Og han som var økonom (med laud) !

Økningen i budsjettet har flere faktorer så som økt folketrygd, krigen i Ukraina, store veiprosjekter etc. Men våre pensjoner øker ikke mer enn middel av lønns og prisvekst

Per Armand sørget for at det gikk an å ha noe å trøste seg med over de økte utgiftene.

Bjørn ledet møte denne dagen og gratulerte Kjell med fødselsdagen 1. november.

Johnny hadde 3 min. og fortalte om bodene rundt Domkirken. Dette var tidligere gravplasser. Rund 1700 tallet ble et bygget mere rundt Domkirken og slakterne fikk sitt opphold her. Dette medførte selvsagt mange dyr og for at dyrene ikke skulle gå inn på de gamle gravplassene ble det lagt ut rister rundt området. Herav navnet Kirkeristen.

Dagens foredrag var ved Finn som skulle fortelle om Tolletaten. Han hadde tenkt å få opp en narkohund for å vise den i arbeid, men de har så mange oppgaver at det var vanskelig å få til. Han kunne heller ikke beordre dem lenger siden det var 22 år siden han var blitt pensjonist. Finn var oppvokst i Son som sønn av en fisker. Han var aktiv i oppveksten og deltok i det meste i nærområde. Alt fra fotball til speideren. Han hadde tenkt å søke seg til befalsskolen, men så var det en dame som bodde i 2. etg. hos hans tante som fortalte at hennes bror jobbet i Tollvesenet i Moss og det var visst en ledig stilling der ved tollkassererkontoret.  Finn søkte og fikk jobb som tollkontorist der i 1955.

Etter noen år der søkte han seg til Oslo og tok Tollerskolen. Arbeidsstedet ble nå Schweigårdsgate. Som ivrig fotballspiller kom han snart med i Tollerenes Idrettslag . De fotballkampene som huskes best var mot «Brygga». Det var staute karer som jobbet på brygge og var ikke til å spøke med. Som den utadvendte karen han var tok det ikke lang tid før han fikk sitt første tillitsverv som leder av idrettslaget. Han ble senere valgt til sekretær i Oslo Tollerforening i 1966, til nestformann i Norsk Tollerforening i 1970 og til formann i 1972. I 1967 tiltrådte han som konstituert førstetollkontrollør i Oslo. Han var også en stor pådriver for sammenslåingen av tollerforeningen og Norsk Tolltjenestemann Forbund og ble i 1980 den nye fellesorganisasjonens første leder.

En av Finns sjefer var Tolldirektør Karl Trasti  ( 1957-1976). De var veldig gode venner og sammen med nestkommanderende Gunnar Mathisen reiste de land og strand rundt og løste mange saker både i og utenfor arbeidstiden. Trasti hadde sett som oppgave å redusere bemanningen med 1000 årsverk. Dette greide han på en utmerket måte ved naturlig avgang og å tilby de som var imot ,en stilling i Oslo. Ikke alle ville flytte på seg. Han hadde også stor sympati for krigsseilerne og fant oppgaver til mange av dem i Tolletaten.

Etter utført Statens Forvaltnings Høyskole i 1983 tiltrådte Finn stillingen som administrasjonssjef i Oslo. Den hadde han frem til 1989 da han ble avdelingsdirektør ved Administrasjons avdelingen i Toll og Avgiftsdirektoratet. I perioder hvor tolldirektørene ikke har vært tilstede har han fungert som Toll og Avgiftsdirektør. Det har vært forskjellige sjefer opp gjennom årene, Jens Sterri, Jan Solberg, Frida Nokken, Den siste som Finn jobbet for var Marit Vik.

Det har vært mange turer i inn og utland. En tolltur til Russland sammen med finner i regi av WCO ( World Customer Organization ) huskes godt. Møte på Støtivg Hotel med lønnsforhandlinger gikk fint.

Toll og avgiftsetaten har vært gjennom store forandringer siden Finn begynte i 1955. I mars 2014 ble det bestemt at alt som hadde med avgifter å gjøre skulle være under skattedirektoratet. Navnet ble da endret til Tolletaten. Tidligere så skulle alle innførselsvarer innom tollvesenet for tariffering og avgiftsberegning. Etter hvert fikk man lov til å fortolle selv og kjøre varer til eget lager.  En av Tollvesenets viktigste oppgaver i dag er ytre grenser for å forhindre smugling.

En av de siste tilstelninger Finn var med på var årsmøte på Geilo. Her ble han utnevnt til årets leder og fikk gullklokke og diplom. Fra Bergen ble han utnevnt til kommandør av Den Gyldne Sjøtønne. Dette er en tradisjon fra 1600 tallet hvor det lå en tønne forankret ute i fjorden som viste tollgrensen.

Historien om Tollvesenet er utgitt i tre bind. Fra starten til 1814, fra 1814 til 1940 og fra 1945 til i dag. I siste bind har Finn fått en meget flott omtale.

Ikke dårlig å ha dette på CV'n

Lucky Bowl på Veitvet var dagens arena for møte. Bjørn hadde nok en gang arrangert for oss en sportslig sammenkomst (uten 3 min. !) for å kunne treffes litt utenom vårt vanlige møtested. Dessverre denne gangen var det ikke flere enn 5 medlemmer som møtte !!!!! 4 aktive og Jan som heia gjeng. Han var indisponert pga hovne fingre. Men de som kastet kulene så ut til å ha det meget hyggelig.

Blir det Strike mon tro ?

Nå drar jeg til...

Dyp konsentrasjon før innspurten

Det var ikke noe å si på konkurranse innsatsen. Som kjent spiller Bjørn aktivt bowling så han valgte og ikke la seg medregne. 

De

Sånn konser en proff..

Det ble spilt to serier med følgende resultat:

Kjell vant første serie. I andre serie kom Nils Ove sterkt og ble sammenlagt Hovin Rotary mester med Kjell på andre plass og Trond en god nummer 3.

Det hele ble avsluttet med en super Lucy Bowl hamburger lunch med påfølgende kaffe og vaffel.

Så var det igjen dekket for årets lutefisk. Igjen hadde Terje fått ordnet med Gamle Rådhus slik at vi fikk kjelleren.

Dette er et veldig greit lokal som vi har helt for oss selv. Dessverre var vi ikke flere enn 12 stykker denne gangen. Får håpe at de som ikke var til stede hadde gyldig grunn.

Kelneren vår var hadde flott kontroll på serveringen. Mat og drikke kom som bestilt. Fisken var rykende varm og flaket seg elegant og tilbehøret var som vanlig utmerket.

 De to som hadde pinnekjøtt hadde heller ikke noe å utsette. Samtalene rundt bordet gikk livlig og etter dessert og kaffe avec var alle skjønt enig at det hadde vært en svært hyggelig kveld.

Presidenten åpnet møtet og ønsket alle velkommen. Som vanlig var det godt fremmøte.

Bursdager var Olav som feiret på fredag 21. og Hans Kristian den 25. Vi gratulerer.

3 min. var ved Karl-Petter. Han hadde fått en bok av tidligere svensk ambassadør, Dag Sebastian Ahlander , Håndbok for glade gubber, som han anbefalte alle å lese. Her var det 109 tanker om tilværelsen. Spesielt nyttig for oss pensjonister. Viktig er det og løfte frem det beste i oss og tilværelsen og glemme alt det andre. List opp alt som er godt og nyt dette samt del lykken. Tenk at man kan trene seg opp til å leve et godt liv. Ingen flere reiseregninger, ingen rapporter etc. Se fremover. Og husk: Veien fremover er ikke der før den er gått.

Pax forlag sier om boken:

 Gode råd for et lykkelig liv som pensjonist.

Da Dag Sebastian Ahlander fylte 50 skiftet han ut det grå slipset sitt med en rød sløyfe. Plutselig begynte folk å smile til ham – og han smilte tilbake. Da Dag Sebastian gikk over i pensjonisttilværelser ble han veldig fornøyd med endelig å få bestemme over livet sitt og tiden sin selv. Han er fornøyd med å samle kreftene han har i seg, som ennå ikke er tatt i bruk. Han er blitt en glad gubbe!
Med sine 109 varme og humoristiske råd, som absolutt også har sin praktiske anvendelse, er dette den perfekte gaven til deg selv eller din gubbe, glad eller ei. Var han ikke glad fra før, så blir han det nå!

Igjen hadde vi vært så heldige å få besøk av Thor Godtaas. Han viste frem sin siste bok, Norske Hoppbakker. Et prakteksemplar på over 500 sider fullspekket med fotografier og flotte historier. Det var anledning til å få kjøpt boken, noe som flere gjorde.

Tema denne gangen skulle være historien om Odvar Brå, men siden en av hans nære venner, Ole Ellefsæter, døde 18. oktober i år, ble det en historie om han isteden. Thor forteller at han kjente Ole godt. Ole døde på egen tomt med skoa på. Han holdt på med tre felling sammen med en kammerat, Halvard Olestad og skulle bare ta motorsaga og gjøre siste kvisting da han seg om og døde.  Som han nære venn, Halvard sa: Da var løypa gått og løpet slutt.

Som 12-13 åring hørte Ole på radio et av Brendens løp og da bestemte han seg for at han også skulle ha en OL medalje og Ekebergsærespris.  Ole var en naturens mann og for å få den riktige grunntreningen startet han som tømmerhugger 16 år gammel. I garden traff han Martin Stokken som ble et forbilde for Ole. Han startet først som ski hopper, men etter et stygt fall i 1955 gav han seg med det. Så ble det satsing på friidrett. Han fikk 6 påfølgende NM gull fra 1960-1965 på 3000 m hinder. Den 27. juni i 1962 løp han inn på tiden 8.43.8. Denne står seg til i dag som den 26. beste tiden gjennom tidene. I 1960 gikk han Birken sammen med Stokken som Stokken vant, men året etter kom Ole først. Birken i 1967 ble brukt som treningsløype før OL i Grenoble i 1968. OL ble et gull år for Ole. Her vant han 50km og tok også gull på 4x10km. Han vant også gullmedalje i VM på ski i Oslo 1966 på 4x10 km stafett. "For å få litt slagg og dritt ut av kroppen", som han sa, meldte han seg på Vasaloppet i 1971. Her vant han og var den eneste nordmann som hadde vunnet frem til 2004 da Anders Aukland gikk i mål som vinner. Hele sin karriere gikk han på Landsem ski.

Ellefsæter ble tildelt Egebergs ærespris i 1965 og Holmenkollmedaljen i 1967. I 1968 fikk han Fearnleys olympiske ærespris for seierne på 50 km og 4 x 10 km stafett under OL i Grenoble.

 Ole var også et muntrasjonsråd på reiser i inn og utland og hadde også en musikkarriere på 1960-tallet. Den første innspillingen var en singel med låten «Huldreslåtten», som nådde 5.-plass på VG-lista og lå inne i 19 uker. Den solgte ca. 25 000 eksemplarer.^{[trenger referanse]} Singelen «Alle kluter til» («I Grenoble ska ve slå dekk...»), nådde en 4.-plass og lå ni uker på lista.

Ellefsæters innspillinger finnes på albumene «Viser og gamle takter» 

Han og Thor reiste mye rundt og holdt foredrag hvor Thor pratet og Ole sang. Litt av en duo. 

Thors innlevelse og forteller evner savner side stykke og er vanskelig å gjenta med ord. Takk igjen Thor.

For de som ønsker å høre Thor og Ole i en hyggelig prat finner du det her:

https://www.ringsaker-blad.no/rb-podden-thor-gotaas-intervjuer-skilegenden-ole-ellefsater/s/5-79-402062

Olav startet møte med å presentere regnskapet som var revidert av Knut S. Det ble godkjent. Derimot viste det at vi gikk med underskudd. I forslaget til nytt budsjett ble det derfor foreslått å øke avgiften på mat. Denne har stått uendret fra 2005. I den perioden fram til nå har prisene økt 50%. Per Birger og Olav hadde i diskusjonene med det nye budsjettet foreslått en økning fra 120kr til1750 kr. for å dekke underskuddet. Dette ble godkjent og dermed også det nye budsjettet.

 Hans Kristian hadde 3 min. Han fortalte om sin båttur på Donau. De hadde en forholdsvis liten båt som tok 70 passasjerer. De var 3 par og totalt var det 16 norske om bord. Turen startet i Bucuresti hvor de ble kjørt helt ned til båten med buss. Lite nedbør i hele Europa hadde ført til at det var veldig lite vann i Donau og som en liten båt var de alene på elven helt frem til Budapest. Båtens størrelse gjorde at de kunne kjøre i en liten renne midt i elven. De kjørte om natten og neste morgen var de på et nytt sted. Frokosten ble servert fra kl.7 til 9 så det ble ikke noen sove morgner. Etter frokost bar det av sted med buss til dagens severdigheter både i Beograd og Kroatia og flere andre steder. De var innom 7 land og besøkte 5 hovedsteder. Turen ble avsluttet i Wien. Herfra gikk turen hjem med fly via Amsterdam. Schiphol er en stor flyplass og de hadde kort transfer tid så her var det bare å løpe. Heseblesende kom de frem til gaten bare for å se at flyet var 1 time forsinket! Ved ankomst Gardermoen viste det seg at koffertene ikke var kommet med. Den kom først etter 1 ½ uke. Men alt i alt hadde det vært en strålende tur fylt med opplevelser.

Nils Ove holdt dagens foredra som han hadde kalt MASMALLOW TESTEN med undertittel: Er den aktuell for oss som sitter på den grønne gren.

Selve testen, utført første gang av professor Walter Mischel ved Standford Universitetet i 1972, går ut på at småbarn blir satt på en stol med en godbit foran seg på bordet. De får beskjed om at hvis de klarte å vente 15–20 minutter uten å spise godteriet, så skal de få to når den voksne kommer tilbake. Det klarte en tredjedel av barna. Forskere verden over har gjentatt eksperimentet og deretter sjekket hvordan det har gått med barna senere i livet.

Professor Terrie Moffitt på Duke University gjorde eksperimentet på 1000 treåringer. Barna er blitt 30 år i dag. Ifølge Moffitt har småbarna som klarte å utsette belønningen, i dag høyere inntekt, de sparer, eier egne boliger og har bedre helse. Ifølge studien har barn uten selvkontroll dårlige fremtidsutsikter.

Det er en konstant krig mellom den primitive delen av hjernen (reptil-hjernen) og den mest intelligente delen av hjernen (frontal-lappen). Alle beslutninger avhenger av hvilken av disse to som vinner. Marshmallow testen—har vi noe å lære i vanskelige tider ?

Vi har opp gjennom årene spist flere og flere   Marshmallows – tilsynelatende uten risiko.

•       Hvordan har politikere prioritert når det gjelder sikkerhet, beredskap, miljø,  klima og vedlikehold?

•       Globaliseringen – skatteregler – skatteparadis

•       Russlands og jernteppets fall

•       Vi er nå i en krevende situasjon

•       Vi tvinges til å holde ut, tenke smartere, prioritere hardere, sette tæring etter næring.

•       Hvorfor har vi ikke gjort det før?

•       Vi vi stemme på politikere som prioriterer dette?

•       Det finnes også unntak

Hvor ofte sjekker vi mobilen

•       150 ganger pr. dag

•       Mer enn 1000 ganger pr uke

•       89 % sjekket ved siste sosiale treff

•       Når sist så du en person uten mobiltelefon i hånda?

Hvorfor er det slik?

Mobiltelefon / ipad er den ultimate hjernedropsen, en digital marshmallow.

Multitasking stimulerer lystsenteret i hjernen og belønner oss når vi skifter fokus.

Å vite at du har en ulest epost eller sms kan redusere din effektive IQ med 10 poeng.

Det å ha telefonen synlig ved siden av der du jobber eller i møter har en lignende effekt.

Hjernen er bygd opp slik at den alltid oppfordrer oss til å velge det som gir umiddelbar belønning. I valget mellom å hjelpe en kollega løse et vrient problem eller å svare på en sms, så vil vi kjenne en trang til velge sms’en

Hverdagshjernen (reptil);

Det varme systemet (1)

•       Raskt, lettvint og enkelt

•       Impulsiv, her og nå

•       Minste motstands vei

•       Behagelig og fristende

•       Intuitivt, de som faller oss inn

•       Umiddelbar belønning

•       Vane-styrt

•       Autopilot

•       Fight or flight

•       Lite opptatt av rotårsaker

Spør hvorfor en gang jmfr. KF

Den analytiske og reflekterte hjernen;

Det kjølige systemet (2)

•       Reflektert og analytisk

•       Vurderende

•       Gjennomtenkt

•       Planlegging/strategisk

•       Logisk

•       Bevisst

•       Abstrakt – hva hvis ?

•       Tidkrevende

•       Energikrevende

•       Opptatt av å finne rotårsaker

•       Spør hvorfor fem ganger jmfr. KF

 Mobiltelefonen er blitt vår tids Mashmallow og testen viser fortsatt at det handler om å styre impulser.

Takk til Nils Ove. Hele presentasjonen er hos med og sendes gjerne.

Møte denne gangen var lagt til Oslo Håndverkdestilleri (OHD).  Dessverre  var det bare 6 medlemmer som dukket opp. Vi ble godt mottatt av event ansvarlig, Grim Sjøstedt.

En liten forfriskning smakte godt. Flora Dora med Vidda gin.

Han fortalte at hele opprinnelsen til OHD startet da en guttegjeng i 2005 satt oppe på fjellet foran hytta med hver sin gin-tonic. «Tenk om vi kunne benytte noen av de vekstene vi har foran her og lage vår egen gin» , sa en av dem. 10 år etter ble det en realitet og OHD ble etablert. Det var ikke hvem som helst som var der. Det var tre svært erfarne menn fra drikkevarebransjen. Marius Vestnes har etablert øl- og brennevinimportøren Cask i det nordiske markedet. Marcin Miller har bygget opp japansk whisky i vesten og var også med på å etablere Kyoto Distillery. Fra vinbransjen kom Martin Krajewski, som driver flere vingårder, blant annet i Bordeaux. Med en slik gjeng i ryggen har det helle tiden vært naturlig for destilleriet å tenke internasjonalt. Målsettingen var at det bare skulle benyttes norske ingredienser.

Eller som de sier selv: Vi i Oslo Håndverksdestilleri ønsker å formidle smaken av Norge og Norden gjennom destillering. Våre produkter skal smake av hvor de kommer fra. Fordi vi bruker vekster som vokser vilt i Norge kan du gjenkjenne lukten av fjell, eng og skog i det vi lager. Flere av disse vekstene omtales gjerne i dag som ugress, men er blitt brukt som medisinske planter og til å smaksette alkohol i hundrevis av år. Vi har også latt oss inspirere av det nynordiske kjøkkenet. Produktene våre skal ha klare og balanserte smaker og vi jobber med å sanke lokale vekster når de er i sesong. 

Her er Grin foran det som er hjertet i produksjonen

Råspriten får de fra Atlungstad Brenneri som er hovedleverandør av sprit i Norge. Den holder 96,5%. Den første gin de produserte var en London dry gin som inneholdt 12 forskjellige vekster fra Hardangervidda. Hva var da mere naturlig å kalle den Vidda der den første ideen til OHD ble unnfanget. Vidda Tørr Gin er lagret på burbon fat. Den ble en suksess og har blitt kåret til Gin Master to ganger av The Spirits Business i ginens hjemland, England. Gin Master er den høyeste utmerkelsen som gis. Den er formoldingen en av verdens beste gin. Vi læret også at en gin/tonic ikke bare er en GT. Schweppes, som de fleste av oss antageligvis benytter, er ikke noe godt valg. I en GT med Schweppes blir tonic smaken altfor fremtredende. Kjøp heller en litt dyrere tonic hvis man skal blande med Vidda.

Det er ikke bare gin OHD lager. Akevitten deres er også av ypperste klasse. Juleakevitten og deres vodka har også skåret høyt i flere konkurranser. Gå inn på deres hjemmeside for mye mere info med bl.a oppskrifter på forslag til nye drinker  www.oslohd.no

Besøket ble avsluttet med øl og pølser og selvsagt fikk vi smake Juleakevitten.

OHD tar gjerne imot besøk og arrangerer smakskvelder så her er det bare og informere venner og kjente og få en hyggelig kveld.

Så var det igjen duket for årets Viltaften i klubbhuset. Bordet var flott dekket av klubbkomiteen.

15 av medlemmene hadde funnet veien. Per Armand hadde tatt med seg sin faste lege ( for sikkerhets skyld ) som et potensielt nytt medlem, Adel Abeladi. Han var blitt fortalt om Rotary og syntes dette kunne være veldig interessant. Håper og få se han på møtene fremover. Han ble godt mottatt og så ut til å trives.

Det ble servert en for-drink før maten og praten gikk livlig. 

Formann i festkomiteen ønsket velkommen til bords og Presidenten ønsket spesielt Adel velkommen.  Knut S. stod som vanlig for kokkeleringen og serverte en utsøkt reinsdyr carpaccio til forrett. Denne ble ledsaget av en god Côte Rhône rødvin. Rødvinen fulgte oss over til hovedretten, helstekt rensdyrfilet med tilhørende grønnsaker, tyttebær og en aldeles smakfull saus. Hovedretten gikk flere ganger så ingen skulle gå hjem sultne. Det ble et perfekt måltid.

Jan og Finn hadde tatt med gitarer og det ble lystig allsang til kaffe avec og Karl-Petters fantastiske Napoleons kake, Oslos beste.

Rundt kl. 22 dro gjestene hjem fullt ening om at dette hadde igjen vært en formidabel aften og man gledet seg allerede til neste år.

Møte denne gangen var lagt til det store prakt bygget på Økern, nemlig Økern Portal. Vår vært var investerings direktør Richard Groven i Oslo i Oslo Pensjonsforsikring som eier bygget. Dessverre hadde ikke flere enn 7 av medlemmene mulighet til å komme.

I 2020 stod Oslos mest fremtidsrettede bygg klart på Økern. Her skaper vi et bærekraftig fellesskap mellom næring og nærmiljø i et næringsbygg som tilbyr alt fra fleksible kontorlokaler til restaurant- og kulturopplevelser for ansatte og beboere i området, sier Groven.

En presentasjon av hagen ved bygartner Liv Opsahl

55000 kvadratmeter store Økern Portal, hvor 48521 er konto og 7283 er tjenester, mat og opplevelser, er mye mer enn et kontor- og næringsbygg. Det skal bli en naturlig del av bylivet i Hovinbyens sentrum, Økern. Samtidig som bygget huser tilpassede og fleksible kontorlokaler og arbeidssoner blir det et naturlig samlingssted for lokalbefolkningen. Folk inviteres inn i bygget og byggets uteområder, og kan bruke det til fritid, daglige tjenester og rekreasjon så her er det bare å legge et besøk, ta en kaffe eller et hyggelig måltid.

Løpebane på 100 m med stigning og utehaven.

I Økern Portal finner du åtte spisesteder og kaffebarer, treningssenter og behandlingstilbud, frisør, samt møteroms- og arrangementslokaler. På toppen av bygget er Nord-Europas største spiselige takhage. Tilbudet er til for både næring og nærmiljø.  Det jobbes for å få in lege og tannlege i senteret.

Et av byens beste treningssentere. Åpent for alle.

Tilslutt avsluttet vi med deilig lunch i et av Portalens 7 spisesteder.

Økern portal er vel verdt et besøk også på egenhånd.

Sterk miljøprofil med BREEAM-NOR Excellent, energiklasse A og innovativ energiløsning:

Økern Portal er det første store byggeprosjektet hvor resirkulert aluminium utgjør fasadens hovedelement. Bygget kan skilte med både energiklasse A, bærekrafts-sertifiseringen BREEAM-NOR Excellent og en innovativ energiløsning.

Smart teknologi reduserer energiforbruk, øker komfort og gir innsikt om hvordan arealer utnyttes:

Økern Portal er et smartbygg. Det er etablert en omfattende og fleksibel teknisk infrastruktur med fremtidsrettet teknologi.

Alle tekniske anlegg og systemer som varmeanlegg, kjøleanlegg, ventilasjon og lysstyring i bygget er integrerte slik at de samspiller for å redusere energiforbruket og øke komforten for brukerne av bygget. For leietakere på Økern Portal betyr dette også økt innsikt i hvordan arealene utnyttes av medarbeidere – det kan bli et viktig verktøy for å tilpasse arbeidsplassen på best mulig vis.

Norges første Radisson Red Hotell:

Vegg-i-vegg kommer Norges første Radisson Red Hotell. Det åpner sommeren 2022 og vil bestå av over 200 rom, samt et konferansesenter med panoramautsikt over hovedstaden.

Siste ordinære møte for sesongen var årsfest med presidentskifte som ble avholdt i klubbhuset. I tillegg hadde vi gleden av å ta opp et nytt medlem, Nils Ove Berdvold.

Klubb komitéen hadde igjen gjort en utmerket jobb med flott dekket bord. På menyen var det reker og logg samt napoleonskake. Av drikke kunne man velge både med og uten alkohol.

Avtroppende Mr. President, Svein gav en oppsummering av sitt år som president. Han syntes det hadde vært svært lærerik og givende med PETS og Distriktskonferanse. Han fikk også æren av å oppta Nils Ove som nytt medlem i Hovin Rotary. Nils Ove kommer fra Notura og har en interessant bakgrunn som vi gleder oss til å høre om. Han kom så vidt inn på historien om Synnøve Finden som viste seg å være eid av et konsortium av utenlandske investorer. Dette ble mye rabalder. Det er nå et norsk firma.

Så var det opptak av Nils Ove som ble presentert av Per Birger og fikk sin Rotarynål som synlig bevis på sitt medlemskap i Hovin RK.

Den gamle og nye presidenten. Svein fikk blomster som takk for det året han har ledet oss gjennom samt en Past President nål.

Siden besøket på Rammen Gård ble flyttet til 25. august var vi så heldige å få besøk igjen av Tollefs gode venn Arne Emil. Stor takk til Tollef. Tenkte det var greit med en liten oppdatering om Arne Emil

Arne Emil Christensen jr. (født 11. mai 1936) er professor emeritus i nordisk arkeologi ved Universitetet i Oslo. Fra 1990 til 2006 hadde han ansvar for Vikingskipsmuseet på Bygdøy. I 2009 ble Christensen tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

I 1967 ledet Christensen, sammen med Svein Molaug, den første utgravningssesongen ved vraket av fregatten «Lossen» ved Hvaler. Han må derfor regnes som en av pionerene innenfor norsk marinarkeologi. Christensen har blant annet deltatt i Helge og Anne Stine Ingstads utgravinger på L'Anse aux Meadows. Han hadde også ansvaret for utgravingen av Klåstadskipet.

Christensen har arbeidet med temaet båter og båtbygging, i skjæringspunktet mellom arkeologi og etnologi.

I 1984 fikk Arne Emil et stipend for å skrive en avhandling om norsk båtutvikling. I bilder som man har funnet på stein kan man se hvordan de første farkoster kan ha sett ut. Tilbake i norrøn arkeologi viser helleristninger tegninger av båter som var laget av spileverk og antageligvis trukket med skinn. Senere benyttet man trær som ble kokt i vann for senere å bli dratt fra hverandre. De ble så bøyd som spant som erstattete spilene. For å stive opp farkosten ble det satt på en ekstra bordgang øverst. Denne ble enten sydd fast og senere naglet. Stokkebåter er også tegnet.

De første farkostene som er funnet er fra ca. 350 år før Kristus. Dette er rester etter konger eller høvdinger som ble gravlagt med sine skip. De fikk også med seg verdigjenstander og annet tilbehør. Danskene har flere funn av godt bevarte skip. Dette kommer av at de har mye fukt i bakken som gjør at det ikke råtner. Eldste danske offerfunn er fra ca 300 år f.kr. Det ble funnet i en myr og fra det funnet kan man se hvordan skip har utviklet seg. I Roskildefjord er det bl.a. senket 5 skip i innseilingen for å beskytte byen. Disse er 100 år yngre enn Gokstadskipet. I Oslo havn har man også registrert at det ligger gamle rennesanseskip som støtte for havnen. Sjøfarten var viktig for frakt siden det er 10 viktige byer i Norge som ikke har havn. Bl.a. Røros, Kongsberg. Sjøfarten fra Bergen og nordover fikk navnet Norvegen.

Som vanlig ble det takket for at utmerket foredrag  med en god vin.

Under sitt arbeid fikk Arne Emil flere ganger spørsmål om han ikke snart skulle komme med sin avhandling så endelig i år kom boken : Forfedrenes Farkoster.

Så var det endelig blitt mulig å kunne reise igjen. Denne gangen gikk turen til Kiel og 18 reiseglade så forventningsfullt frem til noen koselige dager på sjøen og et kort opphold i Kiel. Vel ombord ble vi innlosjert i delikate lugarer før vi samlet oss på toppen i utsikts restauranten. Her har man 360 graders utsikt. Været var på sin beste side så utseilingen ut Oslofjorden ble storslagen. Etter Drøbak var passer fant mange tid til litt shopping før middag kl. 17:30. En meget presentabel forsamling ble satt til bordet i eget avlukke. Tron W var så galant at han spanderte champagne som også ledsaget forretten, røkt laks. Kalvefilet og creme Burlet gjorde sitt til at det ble et praktfullt måltid. Eneste var at vi hadde første bordsetning så det ble litt brå avslutning på middagen. Vi hadde reservert plasser i show lounge og fikk et meget spektakulært og profesjonelt show med dans og musikk. Så var det opp til hver enkelt hvordan resten av kvelden ville tilbringes. Pianobar eller dans på øverste dekk.

Innseilingen til Kiel kunne nytes med en flott frokost buffet hvor intet manglet. Ved ankomst gikk turen i regi av Karl-Petter opp til Löwenbrau, et tradisjonelt sted for en forfriskning. Etter et par «helles und ratzenputz» var det på tide å sette kursen tilbake til båten. Nå kunne man slappe av til vi skulle på et nytt show denne gangen. Igjen stor slått. På kvelds buffeen var det igjen overflod av de lekreste retter. Meget god stemning ble det utover kvelden.

møte 1. april

Møtet denne dagen var lagt til det nye Deichmanske bibliotek med omvisning. 

Flere av medlemmene hadde funnet plass i restauranten for en lunch før omvisningen. Et godt valg. Utsøkt mat og drikke og hyggelig betjening.

Vår guide, Marte, var en dyktig dame som kjente huset godt. Hun hadde også jobbet på gamle Deichmann. I huset 6 etasjer finnes det ikke bare bøker. Et bibliotek er ikke lenger bare et sted man låner bøker. I nye Deichmann finnes det mange forskjellige aktiviteter både for store og små. Her kan man lage sine egne podkaster, lære seg et instrument, se favorittfilmer på kino, designe t-skjorter etc. Og alt er gratis. De har 450.000 forskjellige titler av bøker, blader, filmer og musikk. 

Å lære seg å spille et instrument er nok en barndomsdrøm (eller voksendrøm) for mange, men å gå til innkjøp av instrumenter kan virke som en veldig stor investering. På Deichman kan du låne utstyr for å lære deg blant annet trommer, gitar og piano, eller du kan prøve deg på å være DJ. Her kan du, helt uten forkunnskaper og uten forventninger, bare kose deg med å prøve ut noe nytt. Biblioteket er også utstyrt med lydstudioer hvor du kan for eksempel spille inn podkast. Eller kanskje vil du bare slappe av og lytte til LP-plater og CD-er? Musikkhjørnet av biblioteket er uansett verdt en tur.

Hva med å lage noe med hendene? I bibliotekets tredje etasje finnes det også verksted. Her kan du ta i bruk symaskiner, eller du kan designe og trykke t-skjorter og nett. 3D-printere og lodderom har de også. Her kan du skape, designe og utforske egen kreativitet og håndverk, uten at det blir for dyrt. Det vil si, det er selvsagt gratis å benytte verktøyene, men du må betale for materialene du bruker. Har du en kreativ sjel, så kan den slippes løs her.

Da kan biblioteket være et perfekt sted å ta seg et pust i bakken. På Deichman Bjørvika finnes det alltid en ny krok eller et uoppdaget hjørne å slenge seg ned i. Enten for å lese litt, koble seg opp på WiFien eller bare for å senke skuldrene og titte ut på utsikten over Bjørvika.

 Deichman skal være et sted hvor alle kan føle seg velkomne og hjemme.

– Det er veldig hyggelig og intimt på Deichman. Litt som å komme hjem til noen. Kvalitetsmøbler i lekker design innbyr til gode samtaler, stille lesestunder og nyting av den flotte fjordutsikten. Og så har biblioteket både café og restaurant.

Absolutt verd et besøk.

Per Birger ledet igjen møtet idet presidenten var i Spania og feiret sin kone. Det var ingen fødselsdager ei heller ingen 3 min. idet Knut S.L. ikke var til stede. Per Birger hadde med seg en gjest, Nils Ove Bredvold, som potensiell nytt medlem. Kommer tilbake med mere info om dette.

Programmet denne dagen skulle vært Historietime v / Thor Gotaas, men han meldte forfall. Isteden fikk vi ingen ringere enn vår egen Per Armand! Han hadde valgt å kalle sin presentasjon: Min Ukrainske forbindelse.

Min Ukrainske forbindelse..

 Min ekskone var født i Alma Ata i Kazakhstan.  Vi var gift i perioden 1997-2007. Hennes far var fra Estland, og hennes mor fra Ukraina. På den måten ble jeg ganske godt kjent med forholdene i disse landene, spesielt Estland og Ukraina, og menneskene der, både før Sovjetunionens oppløsning og tiden etter. 

 Min ukrainske svigermor, Ada Besbach, var født i den ukrainske byen Nikopol, som ligger ved elven Dnjepr. Byen ligger vakkert til, på en stor odde, der elven er på det bredeste, med omlag 100.000 innbyggere. Hennes far drev kornmølle for kommunistene, hvilket var stor business, gitt at Ukraina var Sovjetsamveldets og Europas kornkammer.

Beliggenheten ved elven var ideell for transport på elven, både nordover og sydover.

 Ada Besbach, min svigermor, var født 1. januar 1936. Da hun var vel 5 år, sommeren 1941, angrep Hitler Sovjetunionen, inklusive Ukraina. Ada`s familie måtte flykte i hui og hast, til fots, østover, for de visste hva som kom til å skje med dem hvis de ble tatt til fange av Hitlers soldater. De gikk dag og natt, med bare korte hvilepauser, mens de kunne høre kanonene, og se ildskjæret av branner, bak seg, om natten. Etter nærmere en måned på flukt, var de kommet langt inn i Kazakhstan, hvor de slo seg ned, og ble i 35 år.  Først i 1986, fikk hun mulighet til å flytte tilbake til Nikopol. Hennes bror og far hadde fått komme tilbake langt tidligere, på grunn av sin ekspertise, for å drive kornmølle.

 Ada var utdannet sivilingeniør bygg, som meg, på universitetet i Alma Ata, dog med spesialitet på armering av store betongkonstruksjoner. Der var hun blitt gift med Anatolij Erbe, som hun hadde studert sammen med. Hennes mann, Anatolij, som opprinnelig var fra Narva i Estland, var tvangsflyttet som 12-åring, med hele familien, til en landsby utenfor Alma Ata. Unntatt var hans to eldste brødre, som begge ble sendt til straffeleirer i Sibir (Gulag), og som aldri kom tilbake. Anatolijs far hadde vært en velstående mann i Narva, med store eiendommer, som staten hadde ekspropriert, etter at Stalins soldater hadde annektert Estland. Betalingen var 1 Rubel.

 De hadde to barn, sønnen Vadim og min kone. De vokste opp i Alma Ata, men familien flyttet som nevnt til Nikopol, hvor Vadim studerte jus, og min kone sosiologi.

Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, besluttet familien å flytte til Narva i Estland, i et forsøk på å få tilbake Anatolij`s fars eiendommer, noe som skulle være mulig på den tiden.

Imidlertid var grensen flyttet lenger vest, og eiendommene det gjaldt, lå i Russland, og dermed var det intet å hente. Det ble det en tøff tid for familien igjen, men faren som snakket estisk, fikk jobb som forsker, mens resten av familien ble vurdert til å være ikke-estere, altså russere, som esterne hatet etter okkupasjonstiden.

 Stalin hadde systematisk tvangsflyttet deler av befolkningen, spesielt de velstående, til helt andre land i Sovjetunionen, enn de kom fra, og erstattet dem med russere. Dermed var grunnlaget lagt for store motsetninger, internt i det enkelte land, etter Sovjetunionens sammenbrudd. I Estland var således ca 25% av befolkningen russere, og de var uønsket i landet, men ville ikke flytte til Russland, for de var jo blitt estiske.

Det er disse forholdene som har gjort at Putin har kunnet etablere russiskstøttede utbryterrepublikker i Moldova, Georgia og i Ukraina (Donbass/ Luhansk).

 Det var en serie, helt usannsynlige tilfeldigheter, som gjorde at jeg traff min kone og ble gift med henne, og dermed godt kjent med hennes familie, spesielt med hennes mor og bror.

Faren hadde fått kreft, og var syk, samtidig som han jobbet hardt, og var blitt en bitter mann.  Men alt dette førte til at jeg reiste mange ganger til Estland og Ukraina, slik at jeg kjente forholdene ganske godt, for noen år tilbake.

Min kones bror var en hyggelig mann. Han hadde vært i militæret i 4 år, som vernepliktig, og var utdannet marinejeger. Først i Sovjetunionen, deretter i Ukrainas marine. Hans spesialitet var undervannsangrep med torpedolignende «undervannsscooter». Hengende bak på en slik, kunne han forflytte seg opptil 10 km, med sprengstoff, for å plassere under vannlinjen på fiendtlige skip. Systemet var lydløst og lukket, slik at ingen luftbobler slapp ut. (Jeg har en mistanke om at dagens ukrainske marinejegere, satte det store russiske krigsskipet i brann på denne måten, utenfor kysten, sist torsdag). Men i Estland gjorde han ingen suksess, for hans ukrainske juseksamen var verdiløs på estisk, et språk han ikke behersket skriftlig, utdannet som han var med det kyrilliske alfabet. Hans kone derimot, som var sangerinne og konsert pianistinne, greidde seg godt uten, for sang og musikk er internasjonalt. Min kone derimot, hadde greid å lære seg estisk, skriftlig og muntlig, noe som var et krav, for å få estisk pass. De som ikke greidde det, også russere som hadde bodd der hele livet, fikk bare et grått pass, som nærmest var som et ID-kort å regne, og hadde i utgangspunktet ingen rettigheter.

Idrett var svært viktig i Sovjetunionen. Min kone og hennes familie hadde alle vært aktive idrettsutøvere. Anatolij hadde spilt på Sovjetsamveldets volleyball landslag. Ada hadde vært med internasjonalt i alpint, og min kone var estisk juniormester i svømming og kajakk, og god i kunstløp, noe hun viste meg på Holmendammen.

På en rundtur vi hadde i Ukraina fra Kiev, via Nikopol, til Odessa og tilbake, ble jeg rimelig godt kjent med forholdene. Kiev er en fantastisk flott by, monumental, helt på høyde med de flotteste storbyer i Vest-Europa. Brede avenyer, med fantastisk flotte bygg, noe som sto i grell kontrast til de kommunistisk bygde boligblokkene i utkanten av byen og forstedene, som var av dårlig kvalitet både arkitektonisk og bygningsmessig. 

Odessa er også en vakker, nærmest romantisk by, med massevis av små og store uterestauranter, parker og museer langs brede avenyer og smale gater.  

Vakkert, kan man også si om gamlebyen i Tallinn, hvor jeg har vært mange ganger. Men også her er byen omkranset av deprimerende kommunistisk boligbygging, som får ammerudblokkene til å se luksuriøse ut. Estland har førøvrig mye å by på for turister. Anbefales kan badebyen Pernü, som er ufattelig stor i utstrekning, og hvis navn er lett å huske for meg.

Min svigermor Ada bodde hos min kone og meg i lengre perioder i vår leilighet på Majorstua. Siden hun var utdannet bygningsingeniør, hadde vi mer å snakke om enn med de fleste andre svigermødre. Språket var dog en hindring, da jeg forstår verken russisk, kasakhstansk eller ukrainsk, men hun kunne endel tysk og litt engelsk, så det gikk for så vidt greit. Hun fortalte at det hadde vært hardt for henne og familien å miste alt i Ukraina, etter flukten fra Nikopol, men som liten gikk det greit. Verre var det for hennes foreldre. Hennes bror hadde greid seg bra, og var blitt hjertekirurg i Moskva. Hennes annen bror drev kornmølle i hjembyen. Men da hennes mann og hun hadde solgt alt de eide i 1993, og flyttet til Estland. Da de kom frem dit, etter en lang kjøretur, var deres ukrainske penger, nesten null verdt, så de måtte starte på nytt i en relativt høy alder. Mannen døde av kreft i 1998, så det var ikke enkelt for henne. Jeg fortalte litt om mine erfaringer i bygg og eiendom, som ikke var stort bedre.  

En dag Ada hadde vært ute på sin daglige formiddagstur, i relativt dårlig vær, spurte jeg henne hvor hun hadde vært. «Vanligvis går jeg fra Majorstua, opp til Tryvann, så ned til sentrum og tilbake hit igjen. Men i dag snudde jeg ved Holmenkollbakken, for det regnet og blåste mye der oppe.» sa hun.  Jeg må si jeg var imponert. Den turen er over 2 mil og mye bakker, og Ada var nesten 70 år.  «Jeg har gått mye i mitt liv,» sa hun. «Det ble vel et slags traume». Etter at jeg som 5-åring måtte gå natt og dag for å redde livet. Også i Kasakhstan var det store avstander. De første årene måtte vi ofte gå 2-3 mil for å handle.» «Dessuten er det aldri godt å vite, når den eneste muligheten til å flykte, er å kunne gå!» sa hun.

At min kone og jeg ble skilt, skyldtes en rekke tilfeldige og uheldige omstendigheter, som var like usannsynlige, som da vi ble gift. Slik er det med skjebnen. Og Ada flyttet tilbake til sin slekt i Nikopol. Russerne har rykket frem til elvebredden på andre siden av elven Dnepr. For alt jeg vet, har Ada flyktet til fots fra Nikopol vestover mot Polen allerede. Hun er jo bare 86 år.

                                              - - - - -  * * * * - - - - -

Ukraina er på alles lepper om dagen. Putens redsel for et vellykket, demokratisk, vestlig orientert Ukraina, truer Russlands og hans, personlige fremtid i hjemlandet så alvorlig at han så ingen annen løsning enn å gå til krig. Så galt kan det gå, når feige, psykotiske despoter føler seg truet.    

Presidenten åpnet møtet og ønsket alle velkommen. Groruddalen RK ville ta med oss i referat til Akersavis for innsamling / bidrag til RF for Ukraina. Vi hadde allerede besluttet og gi kr. 5000, mens de andre klubbene ville gi 875kr pr. pers. Det hadde også kommet en forespørsel om ungdomsutveksling. Hovin har ikke gjort dette tidligere så vi valgte ikke å gjøre noe med det. Til Oslo RK’s 100 års jubile er presidenten m/ledsager invitert. Idet Sveins kone ikke er bra ble det foreslått at innkommende Per Birger går isteden.

3 min. denne gang var ved Jan. Han skulle fortelle om Piggly Wiggly. Det hele begynte med Clarence Saunders tilbake i 1916. Saunders hadde sin egen landhandel i Memphis. Memphis på den tiden hadde økt fra 100.000 innbyggere til 300.000. Dette medførte til at han så en stadig større tilstrømning til sin landhandel med kø foran skranken. Det krevde flere ansatte for å betjene kundene og mange opplevde lange ventetider. Så en dag lukket han døren. Han hadde fått en idet. Da han åpnet igjen i september 1916 fremstod hans 125 kvm store lokale i en helt ny fasong. Varene var priset og satt i reoler langs veggene. Kundene gikk inn mellom reolene og kunne plukke de varer de ønsket. Utvalget ble større og prisene konkurransedyktige. Til slutt kom de frem til kassen og kunne betale. Verdens første Selvbetjente supermarked var født. Han fikk patentert måten butikken virket på, at det var priser på hyllene og at kunden fikk kassalapp. Det ble mange butikker etter hvert som han kalte Piggly Wigly. Kjeden eksisterer den dag i dag.

Dagens foredragsholder var Hedda Nordby Pedersen med tema Hjertestarter ! Hedda ( for øvrig Karl-Petters barnebarn ) er utlært ambulansefagarbeider. Vg3 har ambulansefag som studiespesialisering. I dag studerer hun litteratur på UiO. Hun er tilknyttet Norsk Folkehjelp som førstehjelpsarbeider og er med på deres aktiviteter ved arrangement, konserter etc. Hun er godkjent instruktør i førstehjelp og holder kurs på skoler, i barnehager etc. om hjertestans og hva man skal gjøre.

Førstehjelpskjeden er det første man må lære seg.

1.       Oppdage at noen trenger hjelp. Det gjør man enklest ved å spørre om man ser noen som ikke virker helt tilpass. Man gjør ikke feil ved å spørre. Man gjør heller feil ved ikke å spørre.

2.       Varsle 113 AMK ( Akutt medisinsk kommandosentral ). Det viktige da er og si hvem du er, hvor du er og hva det gjelder. Dette for at de skal kunne kartlegge situasjonen raskest mulig.

3.       Førstehjelpstiltak. Sjekke farer i omgivelsene for seg selv. F.eks. stiger som kan falle ned, Så sjekke om en er våken eller ikke. Får man ikke kontakt så må man sjekke pust. Da er det viktig å frigjøre luftveiene ved å bøye hode bakover og bøye seg ned for å høre etter pust, kjenne og se etter pust. Man skal kunne se hevning av brystkasse hver 10 sek. Ser man pust skal man legge pasienten i sideleie og sørge for at en ikke blir kald. DEKKE TIL MED DET MAN HAR BÅDE UNDER OG OVER. Det være seg pledd, jakker eller det man har. Ser man ingen pust etter 1 min. må hjerte lunge redning igangsettes (HLR). Man klargjør luftveiene og igangsetter brystkompresjon ved å trykke kraftig rette under brystbenet med samlede hender 30 ganger. Takten her skal være rask og jevn.  (takten til Bee Gees Staying Alive er bar). Etter 30 kompresjoner skal man ta to innblåsinger. Dette gjør man ved å holde for nesen, bøye hodet bakover og blåse inn i munnen. Deretter 30 nye kompresjoner. Det er viktig og ha AMK på telefonen. Man skal holde på til hjelpen kommer og/eller til man har hjertestarter tilgjengelig.

4.       Ambulansen kommer.

Dagens hjertestartere sier ifra med tale hvordan man skal gå frem.

Knut i sideleie.

Slik skal kompresjon utføres.

   Hedda fortale et eksempel hvor viktig der er og ikke stoppe kompresjon. En gang da hun var utplassert i Namsos fikk de en utrykning til Bjørnefjellhytta. Den lå 50 min kjøretur unna. De hadde gitt beskjed om at de skulle starte hjertekompresjon. Da de kom til Bjørnefjell var det mye snø og de måtte gå siste stykket på bena og visste ikke nøyaktig hvor hytte var. Men hjelpen kom frem og pasienten ble reddet. Det var en meget engasjert foredragsholder som fikk med seg medlemmene på praktiske øvelser. Alle fikk en flott opplæring og informasjon  

 Som altid så vanket det en god flaske til en god og engasjerende foredragsholder.

Takk Bjørn for fine bilder.

Det anbefales alle og laste ned 113 app.

Per Birger åpnet og ledet møtet denne gangen i presidentens fravær. Det var satt i gang en felles innsamlingsaksjon til RF for Ukraina blant klubbene i Groruddalen. Målet var kr. 875 pr. medlem. Hovin har allerede besluttet å gi kr. 5000,-  så vi står på det.

Per Armand hadde 3 min. og stilte spørsmålet: Hvor var vi før Ukrainakrigen ? Vesten hadde blitt mer og mer avhengig av Putin. Putin på sin side hadde bevisst holdt tilbake informasjon til det russiske folk og spesielt at det Ukrainske folk hatet russere. Russerne generelt vet ikke hva som egentlig foregår i Ukraina. At Nato ikke griper inn mente han var feil. De er feige.  Resultatet på verdensbasis blir matvaresvikt, olje og energi problemer. Putin tør ikke å starte en atomkrig.

Tema for dagens møte var Aktuell Debatt. Før, under og etter Ukrainakrigen. Vi går noe år tilbake, ser på nåtid og fremtid for USA, EU, RUSSLAND og KINA. Innledere var Karl-Petter ( stand-in for Trond W), Bjørn, Per Birger og Per Armand.

USA under Trump var veldig svart / hvitt. Beiden i dag er mer NATO vennlig. Sender våpen til Ukrainia og sanksjonerer olje fra Russland. Hvem blir USA’s neste president. Ingen kandidater er innlysende fra Demokratene. Trump stiller gjerne opp en gang til.

Ukraina er nest største landet i Europa med 44 mil innbyggere. Det kan nesten se ut som Russland ventet til etter Kina OL før de gikk til angrep på Ukraina. Styrkene som var plassert ut ved grensene skulle forestille en militærøvelse, men man måtte bare få med seg eventuelle Russiske medaljer før de skulle begynne å flytte på seg. Da Krim ble annektert i 2014 sov Europa. Merkel var veldig forsiktig og ville ikke gjøre noe, men nå har Tyskland snudd. 3% av BNP skal nå benyttes til å ruste opp forsvaret og de eksporterer våpen til Ukraina. Nabolandet Moldova er et av Europas fattigste land og ikke medlem av hverken EU eller NATO. Står de for tur på Putins liste? Hva er så terskelen for at NATO skal gripe inn? Hva blir Putins neste trekk for Ukraina ? Bio / kjemisk krigføring ?!!!

Russland ser nå ut til å ha fått arven fra Stalintiden. Total mangel på demokrati. Prøver Putin seg som en ny Tsar? Men han hadde kanskje glemt krigen med Japan i 1905. Russland tapte og det ble stor misnøye i befolkningen. Tsaren ble svekket, og det ble hungersnød. Under den 1. verdenskrig ble Tsaren avsatt og Bolsjevikene overtok. Folk ble tvangsflyttet. Da Borris Jeltsin trakk seg tilbake 1999 kom Putin inn som ny president. På den tiden sa grunnloven at en president kun kunne sitte i en periode på 2 år. Etter sin periode sørget Putin for at hans venn, Dimitrij Medelev som da var statsminister, ble valgt og Putin ble statsminister. Under denne perioden fikk de laget et dekret som sa at kommende president kunne sitte som evig. Dette ble Tsarvelde på nytt. Putin vil ikke være en taper, men ønsker tydeligvis et nytt Sovjetsamvelde. Det gamle gikk i dass med Afghanistan invasjon og da Reagan gikk inn i partnerskap med araberne for å pumpe maksimalt med olje slik at prisene gikk drastisk ned og Russland tapte store inntekter. Med Russlands enorme energiresusser har vesten dessverre blitt avhengig av gass og olje derfra.

Kina har det siste året hatt en vekst på 7% og tilsynelatende bygget en sterk økonomi, men er det landet i verden som har størst interngjeld. Kina har 10 mil soldater mens Russland har 1 mil. De har også store klimautfordringer og er størst i verden på forurensning. Kullkraft har mye av skylden. Kina og Russland er begge totalitære stater og avhengig av eksport. Kina er også avhengig av import fra Europa på bl.a. mais og solsikkeolje fra Ukraina. Stopper dette blir det kanskje Kina som vil snakke Putin til fornuft.

Presidenten åpnet møtet og ønsket alle velkomne, spesielt til dagens foredragsholder, Arne Fliflet. Av bursdager så kunne presidenten informere at han stod for tur den 13. Vi gratulerer.

Han opplyste også at styret hadde besluttet å donere kr. 5000,- til Rotary Foundation Disaster Response Fund øremerket Ukraina.

Igjen var Johnny på banen med nok en 3 min. Denne gangen skulle han prate om noe han ikke hadde greie på, nemlig tomtefeste. Feste var fra gammelt av en mulighet for grunneier å få en inntekt. Feste tiden var normalt 99 år. Tomtepriser har steget mye, spesielt for attraktive tomter, men innløsning er fortsatt ikke aktuelt for mange. Det kan fort bli dyrt. Festeavgiftene har derfor steget. Det finnes i dag standard kontrakter for feste og tenker man på å feste en tomt er det derfor viktig at man får med seg vei, båtplass etc. Dette skal jo vedlikeholdes av tomte eier. Alternative til feste var å kjøpe en tomt. Det var ikke alle som hadde råd til dette og å skaffe kausjonister var ikke bestandig lett hvis man ikke var så heldig og ha eget hus eller leilighet.

Dagens foredragsholder var Arne Fliflet. Hans foredrag hadde han valgt å kalle Administrasjonsrådet.

Da krigen kom til Norge 9. april 1940 var dette godt planlagt. Blücher hadde med seg personell som var ment for å ta styre og stell i Norge. Men som vil alle vet kom ikke den frem, noe som gjorde situasjonen annerledes. (Ikke helt ulikt det som skjer i Ukraina i dag.) I motsetning til Danmark som overgav seg, gikk Norge til krig. Kongen, Regjering og Stortinget reiste nord over og Quisling gjorde statskupp og utnevnte seg til statsminister. Dr. Claus Braüer, som var tysk ambassadør, skulle megle for å få til en samarbeidsregjering med tyskerne. Men Kongen sa nei til tyskerne, Quisling og forslaget om at han skulle abdisere. Quisling som statsminister ble også nedstemt.

Hvorfor angrep tyskerne Norge? For det første for å sikre malmtransporten og hindre England i og komme først. Hitler var besatt av tanken på at England skulle komme til Norge før ham. Quisling og Hitler var på god talefot og Hitler var tydeligvis påvirket av Quisling for å ta Norge. NS stod ikke sterkt hos folket, men det fantes ikke noen strategi for å få Quisling bort. I den okkuperte delen av Norge var det sterke krefter for å holde hjulene i gang. Næringsliv, fagforeninger, politikere ville styrte Quisling. Det eneste statlig organ som fungerte var Høyesterett. Om kvelden den 15. april etter forhandlinger i den tyske legasjonen mellom Curt Bräuer, utsendinger fra det tyske utenriksdepartementet og høyesterettsjustitiarius Paal Berg ble Administrasjonsrådet proklamert. Samtidig måtte Paal Berg takke Quisling for at han trådte tilbake som Regjeringssjef. Administrasjonsrådet skulle nå lede norsk siviladministrasjon. Så 24. april ble Josef Terboven innsatt som Rikskommisær og skulle lede Norge. Han kom med sitt eget dekret-ny grunnlov hvor Kongen og Regjeringen skulle erstattes.. Han ville også erstatte Administrasjonsrådet med sitt eget Riksråd. Dette sa Høyesterett nei til. Så i sin berømte tale den 25. september kaster han Administrasjonsrådet og Riksrådet for å bestemme alt selv. Diktaturet er innført. Quisling ble skjøvet ut som minister president. Quisling ble skutt på Akershusfestning og Terboven tok sitt eget liv på Skaugum.

Administrasjonsrådet:

·         Fylkesmann Ingolf Elster Christensen, formann. Ansvarlig for saker vedørende Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet (ikke-militære og ikke-politiske saker). Ansvarlig også for saker vedrørende Arbeidsdepartementet fra 4. juni 1940

·         Stadsfysikus Andreas Diesen. Ansvarlig for saker under Sosialdepartementet

·         Direktør i Statistisk sentralbyrå Gunnar Jahn. Ansvarlig for saker under Finans- og tolldepartementet og for saker under Arbeidsdepartementet til 4. juni 1940

·         Universitetets rektor Didrik Arup Seip. Ansvarlig for saker under Kirke- og undervisningsdepartementet

·         Sorenskriveren i Nedre Romerike Ole F. Harbek. Ansvarlig for saker under Justis- og politidepartementet

·         Direktøren for den statlige industriforsyningen Jens Bache-Wiig. Ansvarlig for saker under Handelsdepartementet og Forsyningsdepartementet

·         Dosent ved Norges landbrukshøgskole Rasmus Mork. Ansvarlig for saker under Landbruksdepartementet

Arne har vært universitetslektor, dommerfullmektig, privatpraktiserende advokat, statsadvokat og advokat hos Regjeringsadvokaten. Fra 1990 til 2014 var han Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmann). Han har utgitt flere bøker i statsrett og skrevet en rekke juridiske artikler innenfor offentlig rett. Han er medlem av redaksjonskomiteen i tidsskriftet Lov og Rett.

Og som vanlig ble det overrakt en god vin for et engasjerende og opplysende foredrag.

Presidenten åpnet møtet og ønsket alle hjertelig velkomne. Han passet på å informere at han hadde bursdag 13. mars siden det ikke var andre bursdager.

Johnny hadde 3 min. Han fortalte om sine barnebarn som en gang hadde spurt om hva de skulle bli. Det viktigste med en jobb, sa Johnny, er å trives og tjene nok penger til å kunne bo i Oslo.  Den ene ville gjerne bli politi, men endte opp i Tollvesenet. Den andre lurte på om hun skulle bli lærer, men da hun fikk vite at de tjente dårlig, lurte hun på om kanskje hun skulle bli lege isteden. Vel, leger tjener mest på overtid så da blir det mye jobb. Men blir man god i idrett og blir 100% idrettsutøver så kan man få bra betalt. Utøverfondet er det noe som heter. Han viste til at de som kjører båttaxi og gondoler i Venezia selv ikke har råd til å bo der. Avslutningsvis nevnte han at med alle flyktninger som ser ut til å komme kan mentorprogrammet til Vestheim RK ha noe for seg.

Siden besøk på Deichmanske bibliotek utgikk (flyttet til 7. april) hadde Karl-Petter fått i oppgave å arrangere en quiz isteden. Som kjent er han en ivrig quizmaster og deltar på flere quizer i uken. Vi ble delt i 3 lag og spørsmålene, 30 i tallet, var veldig varierte. Alt fra Paul McCartneys kone til Verdens miljødag. Her fikk man virkelig brynet seg. Ved 20 riktige var man godt over gjennomsnittet. Diskusjonene rundt bordene gikk livlig. Det vinnende laget fikk hele 18 poeng og ble et Flax-lodd hver rikere. Dessverre ble ingen millionær denne gangen, men alle fikk litt mer viten.

Møte denne gangen var klubbmøte. Presidenten ønsket alle velkommen og gratulerte oss selv med Rotarys fødselsdag 23. februar. Tollef var ikke til stede, men ble gratulert med sin bursdag 24. februar. Han fortalte også at tilbakemeldingen fra Guvernøren var meget positiv etter hans møte.

Svein gjorde en oppsummering av klubben:

Vi har veldig godt miljø

Hyggelig på møtene

Gode foredrag

Møter kjente

God mat

Dette er også grunnene til bra fremmøte hver torsdag. Vi har heller ikke faste plasser så alle får snakke med alle. Vestheim RK har startet en mentor virksomhet som de mener kan adopteres av flere klubber. Kanskje noe for oss som et nytt prosjekt. De vil bli invitert for å snakke mere om dette.

Vi har i det siste dessverre mistet 3 medlemmer så medlemstallet bør økes. Vi trenger flere medlemmer og bør ha en målsetning om å rekruttere 3-4 nye medlemmer. Vi bør ikke bli for store, men med 3-4 nye er vi der. Ved en god foredragsholder bør hvert medlem ta med seg en gjest som potensielt medlem. Guvernøren sa: Each one bring one. Det ble også diskutert eventuell sammenslåing med andre klubber. Dette ble nedstemt. Vi skal være som vi er, å være fornøyd. Vi kan samarbeide med de andre klubbene i Groruddalen om felles møter hvor vi har spesielt gode foredrags holdere, som f.eks. Tor Aksel Busch. Det var felles enighet om at vi skal være som vi er, formiddags klubb med møter hver uke. Det gode samholdet og miljø skal opprettholdes.

Jan tok opp Kiel turen 3-5 mai. Slik det ser ut blir vi 18 personer som reiser. 

Så var dagen kommet for besøk av vår distrikts guvernør for distrikt 2310, Erik Kreyborg Normann, Maridalen RK. Erik kom sammen med distriktssekretær Britt Nybø, Maridalen RK og AG Henning Engh, Groruddalen RK.  

Som vanlig var det et formøte med komiteformenn. Per A. presenterte programmet og fortalte om den jobben som ligger bak. Programformatet ble veldig godt mottatt og spesielt den fysiske størrelsen. Deretter fortalte Jan fra Medlemskapskomiteens og kommunikasjonskomiteens arbeid. Olav tok for seg økonomien. Vi har en lav lokalleie i forhold til flere andre klubber. Kontingenten på kr. 5000 syntes noe høy, men her utgjør lunchutgiftene halvparten, noe vi tror at medlemmene aksepterer pga den flotte lunchen vi får servert. Økonomien i klubben er god og det var positivt at vi bidrar til Ugandaprosjektet og lokale prosjekt. Knut S. fortalte om Uganda og de prosjekt vi har hatt og har der. Cato informerte om den jobben klubbtjenesten gjør slik at bord er dekket når medlemmene kommer, kaffen er klar og alle føler seg velkommen. Det ble et godt møte og Hovin RK viste vi er en sunn klubb.

Da det ordinære møtet startet ønsket Mr. President alle velkommen. Terje Alm ble gratulert med fødselsdag 16/3.  I anledning guvernørbesøket hadde Karl-Petter fått laget en egen Hovin Rotary kake. Denne ble satt stor pris på og Erik kommenterte at dette hadde vært den beste bevertningen så langt på alle sine besøk!

Erik ble medlem i Maridalen RK i 2005 og var president 2014/2015. I 2017 mottok han Paul Harris Fellow. Han er utdannet barnelege og har en lang merittliste. Se slutten av referatet. I 1995 innså han at han kunne gjøre mer nytte for seg i administrative oppgaver enn kliniske. På den måte kunne han bidra i helsevesenet på en helt annen måte. Dette gjenspeiler også hans engasjement i Rotary hvor Service Above Self står høyt. 

I dag jobber han som fag direktør i Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Et av prosjektene han har satt i gang der heter Livslosen. Dette er et lav terskel tilbud for hjelp ved tanker om selvmord. Mentor program, som noen klubber nå har begynt med, er en ny satsning for Rotary. Her kan man lære innvandrere norsk og hjelpe med språket slik at de kan få førerkort eller lage en CV. De kan få innsikt i styre og stell slik at de forstår det norske samfunn. Når tidligere politisjef Killengren eller utenriksminister Vollebekk tar en telefon for bare å prate med noen viser det seg et dette betyr noe. Erik har også vært i kontakt med NAV sjef Hans Holte for å diskutere mentorprogram. Kanskje man kan gjøre noe sammen for bedre integrering. Dette kunne også gi Rotary PR. ( noe som vi trenger ) Det er f.eks. noen klubber som stiller opp på skoler  med yrkesveiledning. Rotary Foundation, TRF, har vært vanskelig for klubbene og sette seg inn i. Vi betaler jo til dette fondet og det er ment at man skal kunne bruke det for bidrag til prosjekter. Her har Erik ment at det må gjøres enklere og har meldt seg som sjef i Norge for de neste 3 år. End Polio Now har fortsatt stort fokus og det er bare en liten del i verden som nå står igjen. Dette er på grensen mellom Pakistan og Afghanistan, Her er det bekymringer mot vaksine og religiøse motforestillinger. Men under Covid så ble en av Taliban lederne smittet og en vaksine gjorde han bra, så nå blir det kanskje nye muligheter. End Polio Now er et samarbeid mellom Rotary, UNICEF og WHO. Dette har vært veldig nyttig under Covid for å nå så mange som mulig med vaksine. Rotary i media ser vi ikke så mye av. Erik vil benytte sosiale medier og legge månedsbrevet på Facebook. Sjekk Rotary Oslo Vestreviken. Årets internasjonale Rotary motto er som vi alle vet: Serve to change lives. Erik fortalte at hans klubb har prosjekter i Tanga i Tanzania. Her har de valgt å sponse toalett bygg for to skoler. Toaletter er noe av det viktigste for å holde barna på skolen og få fullført en utdannelse. Uten et toalett går guttene ut i skogen, mens jentene går hjem og da kommer de ikke tilbake. Spesielt viktig blir dette da menstruasjonen kommer. I samarbeid med barnebarnas skole ble det arrangert et skoleløp. Her skulle barna løpe rundt skolen og fikk betalt for hver runde fra sponsorer, som kunne være familie eller andre. (Erik sponset to barnebarn med 100kr for hver runde. Det ble dyrt. De løp 12 runder !)  Dette ble meget populært. De kalte løpet for: Run For Toilets. Barna fikk utlevert materiale fra skolen som fortalte om Tanga prosjektet og hva Maridalen RK gjorde for dette. Denne informasjonen kunne kanskje også få noen foreldre interessert i Rotary og bli medlemmer. Det ble samlet inn 20000kr. Norfo bidro også. Noe å tenke på for andre. Som distriktsguvernør ledet han også årets distriktskonferanse og hadde gleden av å kunne overrekke Paul Harris Fellow til tidligere statsminister Erna Solberg og Espen Rostrup Nakstad fra Helsedirektoratet for deres innsats under pandemien.

Det var et meget engasjerende møte med en engasjert Distrikts guvernør. Takk til Erik og staben.

 Normann er utdannet lege og spesialist i barnesykdommer. Han var ansatt ved Aker sykehus, fra 1995 til 1998 som klinikkoverlege for Kvinne- og barneklinikken, sjeflege II og prosjektleder for Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn (senere innlemmet i NKVTS). Han var direktør i Barne- og familieetaten i Oslo kommune og var konstituert som administrerende direktør ved Ullevål sykehus fra 2000 til 2001.^[1] Deretter var han administrerende direktør for Sykehuset Buskerud fra 2002 til 2005 og administrerende direktør for Akershus universitetssykehus fra 2005 til 2009. Han var avdelingsdirektør for sykehustjenester i Helsedirektoratet fra 2011 til 2013 og generalsekretær i Stiftelsen Norsk Luftambulanse fra 2013 til 2015.^[2] Han var administrerende direktør i Curato Røntgen AS fra 2015 til virksomheten ble kjøpt av Aleris Helse i 2016. I perioden 2017-2020 drev han eget konsulentselskap, Normann Consulting AS; fra 2018 i sammen med Lisbeth Normann. Han er ansatt som spesialrådgiver i Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg.

Erik Kreyberg Normann er og har vært styreleder i Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH) fra 2005 (unntatt 2013-2015). Han var president i International Hospital Federation (IHF) 2015–2017, president designate 2013-2015 og past president 2017-2019.^[3] Han ble i 2019 utnevnt som æresmedlem i både IHF og NSH. Han har vært sakkyndig i en rekke rettssaker, blant annet i Bjugnsaken i 1993.^[4] Normann har med å etablere, samt var den første leder av, Nordisk Forening mot Barnemishandling og Omsorgssvikt og vært president i UNICEF Norge. Han var i perioden 1997-2006 ekstraordinært medlem i Den rettsmedisinske kommisjon. I perioden 1997-2004 var han medlem av Barneombudets referansegruppe. Han har siden 2012 vært styremedlem i fakultetsstyret ved Odontologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Normann gikk på Forsvaret Høgskole, Sjefskurset, høsten 2012.

Kilde: Wikipedia

Presidenten åpnet møte og igjen var det veldig hyggelig fremmøte. Tidligere medlem Bjørn Hermansen hadde også funnet turen innom.

Dagen 3 min hadde Tollef. Han refererte til en artikkel fra DN hvor Røkke redder verden. Dette blir et show for sin tid og en meget påkostet produksjon hvor Røkke spiller seg selv i en fiktiv TV serie. Et drama i 4 akter. Aker hadde leid Colosseum kino som var full av forventningsfulle gjester da han presenterte seg som verdens tøffeste. Han var også umåtelig glad for all skattelette under corona og kunne meddele at Aker nå ser i den grønne retningen og vil satse milliarder på havvind. Undres på om denne serien kommer ut til oss andre.

Per Armand hadde dagens foredrag som han hadde kalt: Krigsseilerne, Norges viktigste bidrag under 2. verdenskrig.

Per Armand hadde et personlig innblikk i krigsseirenes historie. Hans far Ragnar og hans to onkler Øyvind og Odd var nemlig krigsseilere. Da krigen startet hadde Norge 1000 skip i handelsflåten med over 30000 norske sjøfolk og 27000 utenlandske. England trengte desperat skip for å sørge for forsyninger og kontraherte hele den norske flåten. Som takk skulle de norske sjøfolkene få 3 ganger så mye lønn, men dette ble vanskelig ovenfor de engelske sjøfolk så regjeringen opprettet derfor Nortraship som et fond der krigstillegget ble plassert slik at lønningene ble like mellom norske, engelske og andre utenlandske sjøfolk. I løpet av krigsårene ble dette fondet til hele 4600 millioner kroner! Til sammenligning var statsbudsjettet 1945-1946 2200 millioner. Ingen av sjøfolkene fikk noe av disse pengene. Hva ble det brukt til? 800 mil ble brukt for å sanere statsgjeld, 800 mil gikk til regjeringen i London og 1200 til rederiene for tap av skip. Resten gikk ril regjeringen etter krigen. De aller siste 44 millionene ble heller ikke utbetalt til sjøfolkene.

Krigsseiler = Fyllik.  Mange krigsseilere strevde med angst, sine mareritt og sin opplevelse av avvisning og utstøtelse. Post traumatisk stress syndrom PTSD. Det som skulle være en hedersbetegnelse- Krigsseiler – ble assosiert med boms og fyllik av etterkrigs Norge.. Allmenhetens fordommer og fordømmelse ble toppet av myndighetenes svik. Minister Gudmund Harlem, Gro Harlems far, greide til og med å uttale på Stortinget at det var uforsvarlig å gi så mye penger til alkoholikere, for de kommer bare til å drikke seg i hjel. Det var bare en brøkdel, 20-25%, som var blitt alkoholikere. Deler av krigsseilernes hyre var blitt holdt tilbake i et hemmelig fond under krigen og da krigen var over ville myndighetene dele ut pengene etter behov, mens krigsseilerne krevde å få utbetalt det som tilkom hver og en av dem. Stortinget og regjering nektet, og krigsseilerne tapte i Høyesterett i 1954. Det gjorde også 2000 spanjoler.

Derimot ble krigsseilerne hyllet av den britiske admiral Gerald Charles Dickens som sa på BBC i 1941 : « Hadde det ikke vært for den norske handelsflåten, kunne vi like gjerne bedt Hitler om hans betingelser «. Den amerikanske admiralen Emory Land uttalte at den norske handelsflåten var mer verdt for de alliertes sak enn en million soldater. Dette var en uttalelse som også president Franklin D. Roosevelt og Storbritannias statsminister Winston Churchill sluttet seg til. Krigshelten Gunnar Kjakan Sønsteby uttalte at krigsseilerne var de eneste som gjorde innsats for krigens varighet. Da skulle man tro at også krigsseilerne ville bli behandlet som helter etter krigen. Det motsatte var tilfelle, med få unntak. Den norske handelsflåten var en av verdens største og moderne da krigen brøt ut. Forskyvningene av drivstoff og annet krigsmateriell var avgjørende for at Storbritannia vant « The Battle Of Britain «.

Hva skjedde med Per Armands famille?  Onkel Øivind, som var en yngste, hadde fått hyre i marinen om bord på DS Bodø. Båten gikk inn i et minefelt utenfor Aberdeen i 1943 og ble sprengt. Han ble 22 år gammel.

Onkel Odd var matros om bord på DS Blink som gikk med fosfor fra Galveston - Halifax. Båten ble senket i Nord Atlanteren i februar 1943. 24 av mannskapet omkom, men 6 greide å redde seg opp i en livbåt. Deriblant onkel Odd. Livbåten var halvfull av vann og de hadde hverken mat eller vann. De seilte rundt på havet og etter hvert tok tørsten overhånd for noen. De drakk saltvannet og ble skikkelig dårlige med hallusinasjoner. Flere kastet seg ut i vannet. Da tok Odd ansvar og hoppet uti og fikk reddet de tilbake i båten. Etter 4 døgn ble de oppdaget og reddet alle 6. For dette fikk han Krigsmedaljen og Haakon VII Frihetsmedalje. Odd fikk ingen PTSD etter krigen, men idet han hadde vært borte i 5 år måtte han søke nytt statsborgerskap! Han fortsatte som sjømann.

Far Ragnar var skipselektriker fra Gøteborg Tekniske Institutt. Han seilte med flybensin fra USA til Liverpool, TNT fra USA til Tripoli og var med på landgangen på Sicilia. Han slet veldig med nerver etter krigen Krigs pensjon fikk han først i 1973. PTSD forårsaker

         Sterke minner om opplevelsene  -Flashbacks    

          Depresjoner

          Irritabilitet og sinne

          Nervøsitet- kroppen stadig i alarmberedskap

          Vil ikke snakke om eller tenke på det som hendte

          Lav selvfølelse

          Hodepine

          Søvnvansker

          Rusproblemer

Per Armand husker at som sønn av en krigsseiler som forsynte 40% av bensin til Spitfire flyene til Battle of Britain var faren skuffet og forbannet på arbeiderregjeringen som tok fra dem Nortraship pengene som han skulle bruke til hus og bryllup. Verst var det beskyldningene om at de var noen fyllefanter som Arbeiderpartiet satt ut. Han var ingen alkoholiker, men kunne ta en dram i ny og ne. Først i 1972 fikk de et oppgjør, et såkalt Ex-gratia utbetaling. 23000 krigsseilere og etterlatte fikk kr. 6600 som skulle dekke 37 mnd. hyre.

Først 3. august 2013 under avdukingen av minnesmerket for krigsseilerens innsats under krigen beklaget daværende forsvarsminister Anne-Grete Strøm Erichsen og unnskyldte på vegne av Samfundet den dårlige behandlingen krigsseilerne hadde fått. Det var ikke Samfundet hun skulle beklage seg over…. Regjeringen

En verdig seremoni for Willy. Hovin Rotary hadde sendt blomster og en siste hilsen. Tilstede fra Hovin var Karl-Petter, Finn, Terje og Jan.

Bjørn ledet møte denne dagen da Mr. President var i Spania.

Terje overbrakte den triste beskjeden at vårt mangeårige medlem Willy Iversen var gått bort. Begravelsen finner sted i Glemmen kirke fredag 4. februar kl. 11:00. Klubben sender en siste hilsen. Olav ordner blomster.

Olav hadde 3 min. og fortalte om sin intensjon om røykeslutt. Han har sluttet ved flere anledninger og da ved hjelp av Champix ( ?).  Dette er piller fra Pfizer som hjelper. Men så viser det seg at disse er utsolgt på apoteket og de vet ikke når de forventes tilbake. Olav fant et telefonnummer til Pfizer og fikk snakke med en hyggelig norsk dame i London ! Hun kunne fortelle at det var leveringsproblemer. Det kan jo hende at de har fokusert produksjon på noe annet. Så han får vente.

Presidenten åpnet møtet og informerte at Rotary hadde sendt ut informasjon om hvordan vi skulle forholde oss til Covid. Dette er blitt videresendt til alle i klubben. Hans Kr. Fikk ansvaret for lokalet. Rotary har også et Leadership programsom er interessant. Informasjon om dette blir også sendt til alle. Per Birger har bursdag den 19. og Terje den 25. Stor gratulasjon til begge.

Hans Kr. Hadde 3 min. og fortalte om sin opplevelse ved kjøp av sin første mobil. Tidligere hadde han vært så heldig å få telefon av sønnen, men nå måtte han ordne opp selv. Han hadde sett seg ut en modell hos Power og drp dit for å kjøpe. Først var det kølapp for å få kjøpt. Så var det kølapp for å hente på lageret. Så var det ny kølapp for å vente på at telefonen skulle bli satt opp riktig.  Det ble en seanse på over 3 timer med venting. Puh ! Ikke bare klikk og hent, men nå er telefonen på plass.

Dagens foredragsholder var Pia Cyrén som fortalte om begravelsesbyrået Den Siste Reisen. Pia jobbet tidligere med kundetilpassede produkter i Norden for Xerox. Hennes sjef på den tiden, Johnny, var en driftig nordlending som aldri klaget. Så i en alder av 53 år fikk han påvist kreft med spredning. Han fikk livsforlengende medisiner for han ville gjerne jobbe mer. Men han innså etter hvert at det gikk feil vei og ville gjerne planlegge sin egen begravelse. Første byrået han hadde møte med var tilbakeholdene da han kom med sine ønsker. Å la det være en avskjedsfest med champagne, storband og fullt trøkk gikk ikke. Neste byrå som ble besøkt ble Pia med. De la frem samme forslag, men nei. Da gikk de hjem og sjekket lover om dette, men det var ingen ting som sa at dette ikke kunne la seg gjøre. De sjekket om det evnt fantes en app for begravelser. Det var apper for bryllup, jubileer, fester, barnedåp etc. , men ingen ting for begravelser. Da satt de seg ned og begynte å utvikle en app. Dessverre fikk ikke Johnny mer enn 3 mnd. etter diagnosen, men han fikk en flott seremoni i Haslum kirke med 100 gjester som skålte i champagne på kirketrappen med høy jazzmusikk som strømmet ut av kirkedøren. Jon Skolmen fikk en siste avskjed også på en spesiell måte. Han var kjent som en pølsemann og glad i jazz. Da han ble bisatt i Fagerborg Kirke var det pølsefest på kirkebakken for 400 mennesker og et stort jazz orkester.

Hva var vitsen med en app hvis innholdet ikke kunne brukes til noe og ta det videre? Her så Pia et hull og tenkte dette kunne hun fylle. Da hun kom hjem til mannen og fortalte at hun skulle starte begravelsesbyrå trodde han ikke sine egne ører. De hadde kjent hverandre fra 16 års alderen og dette hadde han ikke trodd. Hun kunne ikke noe om begravelser så dette måtte hun lære seg selv. Å snakke med de tradisjonelle byråene var ikke lett, men byrået «Den Siste Reisen» ble startet for 9 år siden. Nå kunne man planlegge selv ! I et intervju med Finansavisen to år etter hun startet uttalte hun at Den Siste Reisen skulle bli et annerledes og litt rocka begravelsesbyrå som kunne tilby løsninger litt utenom de tradisjonelle. Mennesker er forskjellige og det kan også begravelser være. Det finnes mange forskjellige alternativer for asken etter avdøde. Den kan spres på fjellet, over vann eller i verdensrommet! Det siste blir asken fløyet med luftballong opp til 100.000 fot hvor urnen åpnes. En annen spesiell mulighet er å ta karbon ut av asken og presse dette under høyt trykk og temperatur slik at det formes en diamant. Dette tar 10-12 mnd og diamanten kan slipe slik man ønsker. Dette blir gjort i Nederland. Da har man den avdøde bestandig med seg og trenger ikke en grav å stelle. Man kan også snu seremonien og ta kremasjon først. Så kan alle samles f.eks. ute i skogen og asken spres.

Løsningene er mange, så her er det fantasien som gjelder. Dere finner alt på www.densistereisen.no

En stor takk til Pia for et engasjerende og meget interessant foredrag. Lykke til videre.

Det var godt oppmøte og presidenten ønsket velkommen. Kristian hadde 3 min. og refererte til mail fra Vestrheim vedr. en mentor ordning som de jobber med. Han listet opp møteprogram for de siste årene ( jeg husket ikke alle ) og stilte spørsmålet om vi ikke blir bedre av å gagne andre med all den lærdom vi har fått og nødvendigvis ikke bare fra vårt yrke for f.eks. å bli en mentor.

Dagens foredragsholder var Elna Bastiansen, Trond B’s datter. Titlene var Regnskogsfondet. Elna er sosialantropolog og har jobbet i Regnskogfondet i 5 år. Nå med strategiutvikling for Indonesia programmet.

Det hele begynte da hun var 11-12 år gammel. Da sa hun at hun gjerne ville ut og reise og se verden og kanskje finne seg en jobb et sted. OK sa Tron, bare vi kan komme på besøk. Etter mange år endte hun opp i Borneo for å skrive sin master. Og selvsagt kom hele familien på besøk. Indonesia med sine opplevelser var fantastisk. Aper, regntid, nydelig natur. Men så så hun avskogingen som satte store sår i landskapet. DA bestemte hun seg for at dette ville hun kjempe mot. Etter å ha søkt jobb i Regnskogfondet 5 ganger fikk hun endelig jobb.

Hvorfor er Regnskogen så viktig? Regnskogen er mellom 50-100 mil år gammel mens vår skog ikke er mer enn 10.000 år.  Vår skog kom ikke før etter istiden.

Regnskogen finner vi rundt et belta av Ekvator som er frostfritt og er et eviggrønt sammenhengende kronbelte med stabilt mye nedbør og fuktighet og har et enormt biologisk mangfold. Selv om Regnskogen ikke dekker mer enn 6% av jordens overflate er den hjemmet til opptil 80% av jordens dyre og plante arter. En ny art oppdages hver dag og nye pattedyr hvert år. Så sent som i 1997 ble en ny slektning av mennesket, apene, oppdaget … en Tapanuli orangutang. Regnskogbevaring bremser klimaendring på hele kloden. Skal vi løse klimakrisen må regnskogen reddes. Regnskogen er et av naturens mest effektive karbonfangst og lagringsanlegg. Tropisk regnskog lagrer over 500 tusen tonn CO2. Regnskogen lager sitt eget regn og sprer nedbør langt utover sitt eget område. Regn fra regnskogen når helt opp til Midtvesten av USA og sørger for nedbør til jordbruket.

260 millioner mennesker har regnskogen som sitt hjem og halvparten av alle verdens språk snakkes i regnskogen. Når Regnskogen ødelegges, går unike levesett, kulturer og verdifull kunnskap om regnskogen også tapt. Der urfolk og lokalbefolkning får rettigheter til regnskogen sin, forvaltes den bærekraftig og blir stående.

Regnskogen raseres!

I dag er det bare 1/3 av den originale regnskogen som er intakt. 1/3 forringet og 1/3 tapt. Regnskogen raseres i et voldsomt tempo. Tenk deg en bulldoser med et 3 meter barberblad foran som kjører i 400 km/t hele døgnet hele året… det er det som forsvinner. Regnskogen ødelegges på grunn av stor etterspørsel etter råvarer som mat og dyrefôr, tømmer og papir, drivstoff. Bygging av veier og vannkraftverk er også en viktig årsak.

Indonesia, som Elna jobber med, erklærte Vest Papua som « Conservation Province « i 2015. I 2018 erklærte Guvernøren at all skog skulle beskyttes og i 2021 ble 14  ulovlige konsesjoner trukket tilbake.

Regnskogsfondet ble grunnlagt i 1989 og har i dag 80 ansatte og jobber i Amazonas, sør Øst Asia og Sentral Afrika. I tillegg jobber de med 70 lokale menneskeretts og miljø organisasjoner. Hovedinntektene kommer fra Norad og private sponsorer.

Regnskogfondet arbeider for en verden der miljø er beskyttet og menneskerettigheter er oppfylt. Vår kjernevirksomhet retter seg mot der disse to Globale kampene krysser hverandre: REGNSKOGEN

Som alltid en stor takk fra Mr. President

Årets siste møte var vårt tradisjonsrike julemøte. Mr. President ønsket alle velkommen. En stor takk til Per Armand og Kristian for programmet som var ferdig trykket og som ble utdelt. Her ligger det litt jobb bak. Juleevangeliet ble lest og Deilig Er Jorden unisont fremført. Karl-Petter vartet opp med lekker Juletallerken og julebakst.

 Lett øl ble servert. Praten gikk livlig rundt bordene. Et av åretes høydepunkter var den store utlodningen. Alle hadde tatt med seg fine ting til gavebordet og loddsalget gikk strykende. Mange glade vinnere og ikke minst en kasserer som kunne fortelle om at salg av lodder gav 8000,- + i kassa. 

Møtet denne gangen var årsmøte med valg. Presidenten gratulerte Kristian med 93 årsdagen 10/12.  Vi fikk to 3 min. denne gangen. Finn var lei alt det negative i nyhetene. For å se det positive i livet var det viktig med gode venner og familien, barn og barnebarn. Finns eldste datter Line, 59, ble lei den jobben hun hadde og startet sammen med en kollega et nytt marketing firma. Litt risky, men i dag er de 15 ansatte og har Tine, Orkla, Norsk Tipping, Storebrand etc på kundelisten. Hun har to døtre 27 og 23 år. Sønn Fredrik,47, var leder for Norsk Tollforbund, men sitter nå i staben til tolldirektøren. Han har en sønn på 18 og jente tvillinger. Kone Tove Emely fikk kreft for 15 år siden og måtte fjerne det ene brystet. Kreften hadde spredning som gikk til øyet. Hun har hatt strålinger og cellegiftkurer som har tatt på, men ikke gitt opp. Har nå fått en ny lege som mener at man kan ta cellegiften annen hver mnd slik at det blir en pause og formen kan heller bli litt av og på. Dette fungerer veldig bra. Så alt i alt er Finn fornøyd med tilværelsen.

Trond W Fortalte om sin lille utflukt til København sammen med sønn og svigerdatter. De tok bilen på fergen for formålet med turen var å kjøpe vin. Litt hos en forhandler og noe på auksjon. Været var ikke det beste. Det regnet mye og til deres store forundring var det veldig få som gikk med paraply. De spurte om dette og det viste seg at forretningene ikke brydde seg om å ta inn paraplyer lenger for det florete av reklameparaplyer så de fikk ikke solgt. I alle fall, 120 flasker ble innkjøpt og turen gikk landeveien hjemover. I Uddevalla møtte de snøvær og ble forsinket av en trailervelt som hadde sommer dekk. Fremme ved grensen kjørte de på rødt og var den eneste personbilen blant alle trailere. Inne på stasjonen ville de gjerne få betale for 40 flasker hver ( Dvs 34 for kvoten tillater 6 tollfritt ) En hyggelig tollbetjent sa at de bare kunne gå tilbake i bilen, laste ned Tollvesenets app, betale der og ha en riktig god tur hjem. All honnør til Tollvesenet.

Karl Petter som formann i valgkomiteen tok ordet. Neste års valgkomite blir Bjørn Østeby, formann, Svein Rytterager og Karl-Petter Nordby. Neste års styre blir som følger:

President             Per Birger Evensen

Visepresident    Per Armand Numme

Sekretær             Svenn Erik Weiby

Kasserer              Olav Moe

Revisor                 Knut Strøm Larsen

Komiteformenn:

Program               Bjørn

Medlemskap     Jan

Kommunikasjon Jan

Service                 Knut S

Klubb                    Hans Kristian

Valg                       Bjørn

Som avslutning hadde Karl Petter lagt opp til en liten diskusjon om sport og demokrati. Sjekk i Dubai, Fotball i Qatar og OL i Kina. Det ble mange synspunkter rundt dette.

 kViollegaveiledningsmodell

Hovin rotary

Møte 24. september2020

Program: Viltaften

Meny:

Forrett – Viltpate

Hovedrett – Ytrefilet av rein med potet- og søtpotetpure, rosenkål og gulrøtter

Desert –

Valfritt drikke; vin elle alkoholfritt

Meget vellykket tilrettelagt av Knut og Knut og Karl Petter 

Hovin Rotary

Møte 17.september 2020

17 medlemmer til stede.

President Bjørn orienterte om samarbeid med klubbene i Groruddalen

Knut S.L og Svein orienterte om TRF kvalifiseringsseminar. Dette er obligatorisk hvis klubben skal søke noen form for støtte til prosjekter.

Per B. Hadde 3 minutter om erfaringer fra egen flytteprosess.

Foredragsholder var Tore Mentijervi med Russisk historie som hovedtema, og svensk, finsk og norsk historie som undertema. Rammen for foredraget var en båttur fra St. Petersburg gjennom elver og kanaler og innsjøer til Arkangelsk.

Tsar Peter den store erobret det som ble St. Petersburg fra svenskene og anla byen ved hjelp av svenske krigsfanger. De tørket ut landskapet ved å presse ufattelig antall tømmerstokker ned i jorda og bygde praktbyggene oppå. Tsaren bygde sin marine i innlandet og tok den så ut i Finskebukta og Østersjøen. Tidligere var Arkangelsk russernes eneste havn.

St. Petersburg ble anlagt i 1704. Omdøpt til Petrograd i 1. verdenskrig og til Leningrad etter revolusjonen (1924) og tilbake til St. Petersburg i1989.

Elvene og kanalene inn i landet fra St. Petersburg er mye brukt til transport. Og Schlissenburg har stor betydning for å kontrollere båttrafikken inn og ut av Ladogasjøen ved Neva.

Elva «Svir» har to alvorlige stryk som nå er «ufarliggjort» av enorme sluser. Elva var frontlinje under 2. verdenskrig.

Ved Onegasjøen kommer man til Karelenområdet, russisk og finsk Karelen.. 1917 revolusjon i Russland og tsaren må abdisere, borgerkrig som bolsjevikene vant. Finland erklærte seg uavhengig og fikk sin egen borgerkrig.

Finland måtte avstå finsk Karelen etter tapet for Sovjet i Vinterkrigen og gikk sammen med Tyskland mot Sovjet i første del av 2. verdenskrig. Senere snudde de og kjempet mot Tyskland sammen med Sovjet.

Siste del av foredraget dreide seg om Kvitsjøkanalen fram til Arkangelsk. I Saloki, en by i Kvitsjøen anla Sovjet den første Gulag. Et kloster ble den første undertrykkelsesleir.

Elven Driva leder fram til Arkangelsk, som var en sentral by for Pomorhandelen mellom Norge og Russland.   

Presidenten takker for et utmerket foredrag.

Presidenten åpnet møtet og ønsket alle hjertelig velkommen tilbake. Han fortalte at selv hadde de permittert 120 personer og det var bare 5 igjen i produksjon. Guvernøren er blitt informert om at vi gjenopptar møtevirksomheten under de gjeldene corona regler. Presidentskifte vil gå som planlagt hos Terje. Nærmere info kommer. Idet det er penger igjen på budsjettet vil vi gi kr. 5000 til HAsle Lørens Fotballskole og også investere i en hjertestarter som vi skal disponere.